Voldtekt har store konsekvenser

I min praksis ved Senter for Krisepsykologi har jeg gjennom samtaler med erfarne klinikere og egen klinisk praksis sett hvor mye det å bli voldtatt kan påvirke et menneskeliv. Samtidig viser statistikken at i Norge henlegges ni av ti anmeldte voldtektssaker. Med andre ord går gjerningsmannen fri i de fleste tilfeller, mens den voldtektsutsatte må bære den traumatiske voldtekten med seg resten av livet.

Å bli voldtatt er en svært traumatisk opplevelse. Under selve voldtekten kan den voldtektsutsatte ha en sterk uvirkelighetsfølelse og være i sjokk. Jeg har møtt kvinner som opplevde å bli handlingslammet under voldtekten eller reagerte på måter de ikke forstod selv. I etterkant kan noen klandre seg selv for hva de gjorde og ikke gjorde, samt oppleve en sterk skyldfølelse. Når vi mennesker opplever farlige eller potensielt traumatiske situasjoner tar fryktsystemet i hjernen over og bestemmer hvordan vi skal reagere. Vi har dermed lite kontroll på hvordan vi handler og ikke handler. Kan vi overkomme trusselen slåss vi. Er trusselen for stor flykter vi. Er situasjonen så overveldende at individet ikke kan slåss eller flykte blir individet paralysert av frykt.

At voldtektssaker henlegges med begrunnelsen at kvinnen ikke gjorde motstand er dermed svært uheldig, og jeg skulle ønske at den normale og helt forståelige reaksjonen av å oppleve noe traumatisk ble normalisert heller enn brukt mot den voldtektsutsatte. En slik begrunnelse bidrar ikke til å minske følelsen av skyld hos den voldtektsutsatte. Jeg har også hørt om saker hvor bevisene for at en voldtekt har funnet sted har vært tydelige, hvor gjerningsmannen har blitt trodd og ikke offeret. Tenk å gå gjennom en hel rettsak hvor man stadig blir retraumatisert, for så å ikke bli trodd.

 

Konsekvenser av å bli voldtatt


Å bli voldtatt kan ha store påvirkninger på flere viktige områder i livet. Mange har vansker med tristhet og depresjon. Å bli voldtatt kan frata den grunnleggende følelsen av trygghet, noe som kan bidra til at individet blir mer på vakt etter fare. Nøytrale situasjoner kan her bli triggere for frykt. Det er ikke uvanlig å ufrivillig gjenoppleve voldtekten gjennom sterke sanseinntrykk i form av bilder og lyder. Slike flashbacks kan være svært ubehagelige. Jeg har snakket med kvinner som flere år etter voldtekten fortsatt har det vanskelig og som opplever sterkt ubehag når de snakker om hendelsen. Noen kan oppleve at søvnen blir forstyrret. Ubehagelige sanseinntrykk, minner og forstyrret søvn kan påvirke både konsentrasjonen og hukommelsen. Dette kan igjen påvirke evnen til å samspille med sine omgivelser, samt prestasjonen på viktige arenaer som skole, utdanning og arbeidslivet.

Å bli voldtatt kan påvirke forholdet til egen seksualitet, kropp og følelsen av verdi. Det å inngå i intime relasjoner kan for mange bli vanskelig, og det er ikke unormalt å oppleve vansker med nærhet. Intimiteten som i utgangspunktet skal være noe fint mellom to personer blir for den voldtektsutsatte noe smertefullt, da berøring og intim kontakt kan trigge og igangsette vonde minner fra voldtekten. Det å ha opplevd at noen ikke respekterer deg, dine grenser og din kropp kan for mange føre til et økt behov for kontroll. Derfor er det ikke uvanlig å utvikle vansker med tvang og spiseforstyrrelser. Selv om det aldri er den voldtektsutsattes feil at voldtekten fant sted er det mange som i etterkant har vansker med selvbebreidelse, skam og skyldfølelse.

 

Hva med konsekvensene av å voldta?

De som voldtar fratar og påvirker mange viktige områder i den voldtektsutsattes liv. Likevel er det den voldtektsutsatte som må sitte igjen med følelsen av skyld og psykiske vansker mens den som voldtok fortsetter å leve sitt liv. Svært få av de som begår voldtekt blir dømt. I de tilfellene dette gjelder er dom for voldtekt ca. tre til fire års fengsel. Med god oppførsel i fengselet hender det også at straffen reduseres. Å bli voldtatt setter dype sår i kropp og sjel. Disse sårene gror ikke etter kun tre til fire år. For mange er dette sår som aldri gror, eller som alltid kommer til å være der i større eller mindre grad. Derfor er det svært uheldig at så mange saker henlegges. Her kan man også stille spørsmålstegn til hva straffen skal være for å ødelegge et annet menneskes liv. Vi kan ikke ha personer som synes det er greit å krenke andre, utnytte seg av personer i sårbare situasjoner og å overskride andres grenser gående fritt i samfunnet uten konsekvenser for den traumatiske lidelsen de har påført andre. Å begå en voldtekt er en svært grov handling. Dermed er det av viktighet å sikre at personer som voldtar ikke fortsetter å ødelegge flere liv.

Her er ikke straff i seg selv nok. Den må også ha et innhold som bidrar til å forebygge at den straffedømte begår nye voldtekter. Å forebygge at voldtekter skjer i det heletatt er også av viktighet. Forebyggende arbeid omhandler ikke hva kvinner skal gjøre for å unngå å bli voldtatt. Det handler om å endre samfunnets holdninger til voldtekt og hvordan en skal behandle sine medmennesker. At uavhengig av om en person er bevisst, sovende eller full, om personen er din kjæreste, venn, bekjent eller en fremmed så skal man respektere en annens kropp og grenser. Det er på ingen måte den som blir voldtatt som er problemet, det er den som voldtar. Når ni av ti voldtektssaker henlegges stiller jeg spørsmålstegn til om måten voldtektssaker håndteres på er god nok. Jeg stiller meg også spørrende til om dette gjenspeiler alvorlighetsgraden av å begå en voldtekt. Signaliserer så mange henlagte saker at voldtekt er et alvorlig lovbrudd og et samfunnsproblem?

Tidligere innlegg

I de snart 40 år som har jeg har arbeidet med mennesker som opplever kriser og katastrofer har jeg fått innblikk i menneskers reaksjoner når vi trues på livet eller mister kjære. Situasjoner kan kreve flukt og kamp, de kan utløse heltemot og fastfrysing. De kan få frem det beste og det verste i oss.

I min praksis ved Senter for Krisepsykologi har jeg gjennom samtaler med erfarne klinikere og egen klinisk praksis sett hvor mye det å bli voldtatt kan påvirke et menneskeliv. Samtidig viser statistikken at i Norge henlegges ni av ti anmeldte voldtektssaker. Med andre ord går gjerningsmannen fri i de fleste tilfeller, mens den voldtektsutsatte må bære den traumatiske voldtekten med seg resten av livet.

Som student på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen er siste studieår tid for eksternpraksis. Endelig er tiden kommet hvor vi skal ut til de ulike arbeidsplassene og få ordentlig smaken på jobben som psykolog. En nervøs forventning preget både valg av praksissted og første dag i praksis. Hvordan ville dette bli? Ville man få det til? Hvordan ville man trives på arbeidsplassen? Dette var blant spørsmålene som meldte seg, samtidig som jeg først og fremst gledet meg til å få være ved Senter for Krisepsykologi. Innlegg fra Marthe Grue, psykologistudent

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet vårt - så får du en faglig oppdatering månedlig.