Når et menneske opplever å bli truet vil dette kunne innebære de samme ettervirkninger som for andre traumatiske hendelser. Jeg vil her spesielt rette oppmerksomhet på arbeidstakere som opplever trusselsituasjoner. Spesielt ofte har jeg møtt ansatte i helse- og sosialetaten, men også noen ansatte i psykiatrien. Ranshendelser (bank, post, butikker, bensinstasjoner, apotek osv.) kan også ofte beskrives som trusselhendelser, da ansatte ofte ikke blir direkte utsatt for vold. Bruk av våpen er jo nettopp et middel for å true til seg det man måtte ønske for å slippe å bruke vold.
Reaksjonene som er aktuelle for
trusselsituasjoner er de samme som beskrevet for traumatiske hendelser. Disse er
å finne under traumemenyen.
Reaksjonene kan for trusselsituasjoner også grupperes under umiddelbare
reaksjoner (akutte reaksjoner) og mer langvarige reaksjoner som posttraumatisk
stresslidelse (PTSD), andre former for angst, depresjon, redusert selvbilde,
redusert sosial kontakt, kognitive problemer (problemer med konsentrasjon,
hukommelse og redusert kapasitet til tenkning) og somatiske problemer (i
muskel/skjellett, mage/tarm, immunsystemet).
Forskning og erfaring omkring stress og traumer viser en interaksjon mellom stress og belasting mer generelt og trussel-hendelsen(e). I tillegg vil det alltid være slik at personfaktorer, sosiale faktorer og faktorer knyttet til selve hendelsen påvirker reaksjonenes omfang, intensitet og varighet. Hva en person har av sårbarheter, uheldige og dysfunksjonelle holdninger (leveregler) vet ofte ikke kollegaer og ledelse så mye om på en arbeidsplass. Alt dette gjør at man skal forvente ganske stor individuell variasjon i reaksjoner hos ansatte i forbindelse med trusselhendelser. Dette gjør trusselsituasjoner så vanskelige å håndtere, ved at det blir lett å undervurdere betydningen av slike påkjenninger. Manglende forståelse for dette vil ofte skape unødvendige situasjoner (som manglende personalomsorg, for høye krav til seg selv eller andre, feilaktige syn på ettervirkninger) som forverrer ettervirkningene til de som er rammet.
Det er viktig å understreke at denne type hendelser har konsekvenser for individet som rammes, men også for organisasjonen som dette individet (evnt flere individer som er rammet) arbeider i. Utvikling av et dårligere arbeidsmiljø, svekkelse av felles informasjonsbearbeiding (beslutninger, valg, tenkning, hukommelse, konsentrasjon, oppfølging av rutiner), sykdomsgjøring av reaksjoner, uheldig / skadelig kommunikasjon, sykmeldinger og oppsigelser kan være konsekvenser.
Hjelp for ettervirkninger etter trusler vil også være mye det samme som for traumatiske hendelser mer generelt (se derfor traumemenyen for beskrivelse av disse).
I tillegg vil jeg beskrive noen få viktige punkter som bidrar til at mennesker raskere gjenvinner kontroll og får redusert egne reaksjoner og plager. Dette er råd til de som rammes av trusler, men også til ledere og kollegaer.
Ta det alvorlig, det som har skjedd. Ikke undergrav alvoret i dette. Mange er opptatt av at man ikke skal "hause" opp stemningen og gjøre vondt verre i en slik situasjon. Naturligvis skal man ikke gjøre det. Men jeg har sett alt for mange eksempler på at det motsatte skjer, at man underestimerer den virkning og betydning en slik hendelse har på seg selv, kollegaer eller ansatte.
Aksepter forskjeller. Ikke alle reagerer likt i en slik situasjon. Dette er det lurt å godta, både av den som selv er rammet, men også av kollegaer og ledere.
Ikke møt ansatte med at: "du har jo reagert mindre på verre hendelser tidligere, så hvorfor så sterkt nå?" Dette bygger på en stor misforståelse om at det bare er de objektive forholdene knyttet til en hendelse som forårsaker ettervirkninger. Og hva skulle de objektive forholdene være i en trusselsituasjon? Det er jo nettopp i en slik situasjon at det traumatiske i stor grad er knyttet til psykologiske forhold og ikke klare objektive forhold. I tillegg kan det hende at stress og belasting har blitt akkumulert (kumulativt stress) over tid og at dermed skulle mindre til nå for å skape en reaksjon.
Støtte fra leder(e) og kollega er viktig i en slik situasjon. Dette innebærer klar og tydelig oppfølging over tid. Til dette hører klar og tydelig kommunikasjon med. Et eksempel på det motsatte, var en leder som kommuniserte med post-it lapper i stedet for å ta direkte kontakt. I en situasjon hvor en ansatt er sårbar pga. en trusselhendelse og ofte også fordi man var sliten av stress før dette hendte, vil manglende støtte gjøre vondt verre for mange. Jeg har svært ofte hørt ansatte beskrive skuffelse over ledelsen som et større problem enn selve reaksjonene etter hendelsen. Andre former for støtte kan innebære at ledelsen setter inn ekstra personell i en periode, slik at det skal bli lettere å bli trygg igjen. Det kan da være mulighet for den som er mest rammet å trekke seg tilbake hvis noe skulle bli for vanskelig og samtidig eksponere for situasjoner som forbindes med uttrygghet i et passende omfang og tempo.
Ta personalomsorg i en slik situasjon på alvor !
Eksponering for arbeidsplassen og potensielt angstskapende situasjoner. Passende grad av eksponering er viktig. Her er det viktig at den som er rammet selv får påvirke dette i størst mulig grad. Å ikke utsette seg for og trene på angstskapende situasjoner etter denne type påkjenning vil lamme og hindre personen i å få det bedre seg mht. symptomer og fungering. Samtidig er det også en fare for overeksponering (for raskt og for mye) som følge av den ansattes dårlige samvittighet, prestasjonsbehov, perfeksjonisme og kollegaers og ledelses krav til å gjenoppta arbeidet og være effektiv og produktiv.
Ta sikkerhet på alvor. Lær av denne hendelsen. Undersøk, diskuter og skaff tilveie nødvendige sikkerhetsprosedyrer og sikkerhetsutstyr. Ansatte trenger opplevelse av at dette blir tatt alvorlig og at man gjør det som står i ens makt for å sikre de ansatte, både med utstyr og prosedyrer.
Arbeid med holdninger:
IKKE tro at dette aldri kan skje igjen.
IKKE lat som om det går over av seg selv.
IKKE bare fokuser på alt som er så positivt, men ta også de vanskelige utfordringene på alvor.
LÆRING: Gjør alt som er mulig for å skape en situasjon preget av læring etter slike hendelser. Lær av det som har skjedd for å utvikle bedre sikkerhetsprosedyrer (mental beredskapstrening og prosedyrer under hendelser) og omsorgsrutiner.
Klare og tydelige reaksjoner overfor personen som har truet / evnt. vært voldelig. Dette innebærer mulig utesstengelse, politianmeldelse, stengning. Å vise med all mulig tydelighet til den/de ansatte at dette tas på alvor vil gi et signal om at man bryr seg om, har omsorg for og tar dennes behov på alvor. Å gjenopprette sikkerhet er på mange måter første trinn før videre bearbeiding og håndtering av problemer knyttet til trusselhendelsen kan gjennomføres.
Helt avhengig av hvordan disse forholdene blir håndtert, vil ansatte føle seg ivaretatt og få muligheter for raskere bedring eller få vanskeliggjort dette arbeidet. Flere har etter kortere eller lengre perioder funnet det nødvendig å slutte på arbeidsstedet pga. manglende, uheldig eller direkte skadelig ledelse og oppfølging har gjort en vond situasjon svært mye verre. Det burde være unødvendig ! Mange har fått erfaringer som en organisasjon har nytte av gjennom denne type hendelser. Hvis man sammen i en organisasjon kan nyttiggjøre seg dette, vil både den som er rammet direkte og arbeidsstedet forøvrig kunne komme styrket ut av slike hendelser.
Rolf G.