Hva kan vi si til barn om svineinfluensa?

Av Magne Raundalen, Jon-Håkon Schultz og Atle Dyregrov

 

Til foreldre

Svineinfluensa ligner på tidligere sykdommer som SARS og fugleinfluensa. Dette er luftveissykdommer som sprer seg relativt lett. Når helsemyndighetene planlegger håndtering av smittsomme sykdommer som potensielt kan utvikle seg til en pandemi, er det jobben deres å tenke verst mulig. Det er strategisk å planlegge ut fra verst tenkelig utfall for at vi i Norge skal kunne være best mulig forberedt. Som en del av denne tenkningen kan eksperter kunne si i media at det er mulig at tusener av mennesker i vårt land kan dø. Det er altså mulig, men leser vi nøyere sier de at det er lite sannsynlig. Dette fordi ekspertene samtidig sier at vi ikke vet nok om spredningshastigheten, heller ikke om dødeligheten, og heller ikke hvor raskt den vil svare på medisinene våre, som vi har mye av på lager. De beroliger oss samtidig med at de fleste personer med utbrudd har milde symptomer.

Når journalister skal skrive om dette så faller mange aviser for fristelsen til å slå temaet stort opp. Jo mer dramatisk det er, jo flere aviser kan de selge. Det er viktig å huske at barn leser avisenes forsider, og de snakker med hverandre om hva de leser. Dramatiske forsider skaper nysgjerrighet. Vi sier at alle aviser har en barneside, og det er forsiden. Denne kan de ikke beskytte seg mot da avisen står synlig plassert i avisstativene og ligger synlig på salongbordet resten av ettermiddagen. Selv små barn fra 7-årsalderen av kan lese nok til at de får med seg at svineinfluensa er dødelig, og at det derfor er veldig skummelt. Den første avvissiden de i denne sammenheng har møtt er bildet av det første barneofferet, og at han heter Oscar. Det at han er fra Mexico registrerer de ikke som beroligende. Det hjelper ikke barna at avisene nyanserer informasjonen inne i avisen, den informasjonen er det mest voksne som leser. Barn er også aktiv på Internett og de følger med på fjernsyn. De tar inn mye informasjon, uten at de nødvendigvis får voksen støtte til å tolke all informasjonen.

Barna trenger voksen ryddehjelp slik at misforståelser kan ryddes bort, og slik at de kan forstå det som skjer. Her er dere som foreldre svært viktige. Dere kan møte barnas eventuelle engstelse og berolige dem. Når dere nøkternt og ærlig forklarer barna om svineinfluensa, blir de tryggere enn det mye av informasjonen de tar til seg skulle tilsi. Det er urettferdig at barn skal gå rundt å være ti ganger så redde som oss voksne hvis de ikke trenger å være det.

Vi anbefaler dere som foreldre å snakke med barna deres om svineinfluensaen, og at dere gjør det raskt slik at fantasiene ikke får vokse seg svært store. Det er lurt å sjekke hva barna har fått med seg, slik at du kan korrigere mulige feiloppfatninger og gi dem en begripelig forklaring som de kan bygge videre på. Når vi snakker til barn om alvorlige saker og barnet fornemmer at vi er engstelige kan det være nok følelser til å hindre at barnet husker skikkelig det vi har sagt. De kan endog komme etterpå og si at det har de aldri hørt. Det er fordi sterke følelser hindrer hukommelsen i å lagre kunnskapen vi ville formidle. Derfor er det viktig å ha faste, enkle forklaringer og oppdateringer som blir gjentatt. Det er faktisk viktig at vi forbereder oss og innstiller oss på å være så rolige og avbalanserte som mulig i situasjonen. De minste barna, under ti år, har stor nytte av at vi tegner og skriver når vi forklarer. Du kan for eksempel starte med å tegne Bjarne Håkon Hansen! Her er sjefen.

Vi anbefaler at dere følger godt med i hva barna tar inn gjennom media og at dere tar opp en samtale med dem om hva de tenker om det de hører og leser om svineinfluensaen. Hør også med dem om dette er snakket om på skolen eller har vært samtaletema med venner. Bruk like mye tid til å lytte som til å snakke. Respekter om de ikke ønsker å snakke mye om dette, press dem ikke til gjentatt samtale om de ikke vil, men vær samtidig var for signaler de gir deg/dere på at de har mange urotanker.

Det er viktig når vi forklarer gir små barn råd om hva de skal gjøre og ikke gjøre at vi ikke samtidig gir de en opplevelse av at dette er deres ansvar. Derfor er det god informasjon til barn at vi gir enkle og forståelige rapporter om alt som blir gjort fra myndighetene. Vi kan heller ikke forvente at barn skal gå med en innebygd beredskap for å hindre åpen nysing. Skal det ha noen forebyggende virkning må det konkret trenes inn, omtrent som en brannøvelse.

 

Hva kan dere si til barna?

Vi har skrevet noen linjer som er rådgivende i forhold til innholdet i hva dere sier. Det kommer stadig ny informasjon så vi foreslår at dere følger med på denne og oppdaterer våre forslag om det har kommet viktig ny informasjon.

Hva er svineinfluensa?

Du har kanskje hørt på nyhetene, lest i avisene eller på Internett, eller hørt noen snakke om svineinfluensaen. Akkurat nå er det mye om dette i avisene og på TV. Jeg skal nå fortelle deg detaljert om hva dette er og hvorfor så mange snakker om det. Det startet i Mexico der flere personer ble smittet av en gris som var syk. Grisen hadde svineinfluensa og de som jobbet med grisene fikk denne sykdommen. På samme måte som vi mennesker er syke og smitter hverandre, er dyr syke og smitter hverandre. Men det er veldig, veldig sjelden at dyresykdommer smitter over til mennesker. Sist det skjedde var for noen år siden og sykdommen het fugleinfluensa. Da var det fuglene som fikk influensa. Denne sykdommen var farlig for fugler. Bare noen få mennesker ble smittet, og for de som ble smittet var den også svært farlig. Også den gangen var det veldig mye om dette på nyhetene og man snakket om at det kunne bli en pandemi. Pandemi er et gresk ord og betyr at en sykdom sprer seg raskt og smitter veldig mange mennesker over store områder i mange land. En pandemi er sjelden og kommer bare tre ganger på 100 år. Fugleinfluensaen ble aldri noen pandemi fordi den aldri spredde seg over store områder. Det var veldig få som ble smittet og det var nesten ingen av disse som døde.

 

Vanlig influensa er en sykdom som vi mennesker ofte får. Det er et virus. Når vi får en slik influensavirus i kroppen blir vi slappe, trette og får gjerne feber fordi kroppen jobber så hardt for å kvitte seg med virusene for at vi skal bli friske. Uten at avisene skriver mye om det, så er det vanligvis over 1000 mennesker, de fleste gamle og syke, som dør av influensa i Norge hvert år. Gamle mennesker som får influensa er mer utsatt for sykdommer som lungebetennelse som kan følge en influensa.

 

Er svineinfluensaen farlig?

 

Svineinfluensa er mest farlig for griser. Men nå er mange mennesker smittet, også i Norge, og noen av disse blir veldig syke. Ved vanlig influensa er det ofte helt nyfødte barn og gamle folk som er mest sårbare fordi de ikke er så sterke. Men ved svineinfluensaen har det vært mest mennesker mellom 20 og 40 år som har blitt smittet. Hvorfor det er slik vet vi ikke nok om ennå. Dette kan vi lese mer om når forskere finner ut mer om sykdommen.

 

Det finnes medisin som kan hindre at de aller fleste som får sykdommen ikke blir så syke. Det jobbes hele tiden med å lage bedre medisiner som er ennå sterkere. De fleste som har fått sykdommen blir frisk igjen. Det kommer også en vaksine vi kan ta for ikke å få denne influensaen, men den er ikke ferdig laget enda.

 

Han som er sjefen for sykdom og god helse i Norge heter Bjarne Håkon Hansen og er Norges helseminister. Han sier at vi i Norge ikke trenger å være redde fordi vi har medisiner og er godt forberedt på denne sykdommen. Det finnes planer for hva som skal gjøres om mange blir smittet.

 

Hvorfor snakker vi så mye om det hvis det ikke er farlig?

Sykepleiere, leger og forskere som jobber med å beskytte Norge mot sykdom har til oppgave å alltid tenke på det verste som kan skje. De stiller hverandre spørsmål om hva vil skje i Norge dersom mange blir smittet av svineinfluensa. De diskuterer også dette i tv og i avisene. Dette gjør de for at Norge hele tiden skal være klar for det verste. Og det er vi.  I Norge har vi masse medisiner som kan brukes slik at de som smittes ikke blir så syke. På tv har det blitt sagt at mange i Norge kan dø – men alle ekspertene sier samtidig at akkurat det tror de ikke vil skje. Men likevel må de tenke at det kan skje sånn at de som bestemmer skal være forberedt. De sier at i aller verste fall så kan 13 000 mennesker i Norge dø. Det høres veldig mye ut og det er mange, men vi skal huske på at det er over 40 000 mennesker som dør i Norge hvert år, selv uten en slik influensaepidemi. Men mange kan bli smittet på en gang og om mange lærere er syke så er det jo ingen til å undervise og om mange togførere blir syke så kan ikke alle togene gå. Derfor lages det planer for hva som skal gjøres om svært mange blir syke. Dette kalles for beredskapsplaner og da er vi klare og vet hva vi skal gjør i Norge om mange blir syke samtidig.

 

Når vi nå snakker så mye om at mennesker er smittet av dyresykdommer er det fordi at det skjer så veldig sjelden. Så når det først skjer så er det en nyhet.

 

Vi tror også at noen aviser skriver ekstra mye om dette, og har ekstra skremmende forsider for at de vil selge flere aviser. Dersom du leser inne i avisen så vil du ofte se at journalistene skriver at det likevel ikke er så farlig som det virket som på forsiden.  Det er egentlig ganske sleipt gjort.

 

Hva kan barn gjøre?

Det er de voksne som har ansvaret for å jobbe med svineinfluensaen. Det er voksne som deler ut medisiner til de som har blitt syke og det er voksne som passer på barna sine. Dermed trenger du ikke å bekymre deg. Men det er noen ting du likevel kan gjøre:

 

-         Om du blir veldig bekymret så snakk med meg. Det blir mindre skummelt om du deler redselen din med noen

-         Om du hører noe som gjør deg redd, spør meg om det du har hørt er riktig og ikke spre rykter videre sånn at vennene dine blir redde

-         Du kan også spørre lærerne dine eller andre voksne som kan forklare deg hva som skjer og hva som er nytt.

 

Om smitten skulle komme til Norge blir du nok fortalt hva som er viktig å gjøre for å unngå å bli smittet. Nå finnes det en plakat på skolen som viser hva du skal gjøre for å unngå å bli smittet. Der blir du bedt om:

·         Om du skal hoste eller nyse så skal du gjøre dette i albukroken eller du kan bruke papirlommetørkle

·         Du skal passe på å vaske hendene dine ofte og grundig i vann og såpe

Husk å si fra til oss om du kjenner deg syk.

 

På bilder i avisen eller på TV ser du kanskje mange som går med munnbind. Det sier legene i Norge ikke er noen vits i fordi vi da oftere enn ellers tar oss rundt munn og nese for å rette på munnbindet. Du kan være helt sikker på at du får klar beskjed av voksne om hva du skal gjøre om smitten kommer til Norge.

 

 

Til foreldre av førskolebarn

Vi vet at også barn i førskolealder kan få med seg skremmende nyheter. De kan få med seg bruddstykker fra TV og radio eller overhøre det dere voksne snakker om. Ofte er det også eldre søsken eller kammerater som forteller noe, og da gjerne upresist og unyansert. Barn plukker opp at dette er skremmende, men de mangler forutsetninger for å vurdere i hvilken grad dette angår dem.

Selv små barn ned til 4-5-årsalderen har bakgrunnskunnskaper om smitte, feber, sykdom, medisiner og vaksine. De merker likevel fort at dette er noe annet enn en ørebetennelse. Det snakker de ikke om på Tv hver dag.  De må derfor få grei beskjed om hvorfor alle snakker om svineinfluensaen, og den greieste forklaringen for de små barna er at så mange blir syke at det ikke blir folk nok på jobb, og at mye av det vi må gjøre, for eksempel å stenge skolen en stund, er å hindre at sykdommen sprer seg til så mange.

Vi anbefaler dere som har barn som nærmer seg skolealder å sjekke ut hva barna har fått med seg. Spør barna om hva som er i nyhetene slik at du kan korrigere feiloppfatninger. Dersom barna ikke viser interesse for temaet er det greit at du lar det ligge – men det vet du først etter at du har sjekket ut hva de tenker på. Helt små barn kan bli urolig om de merker at du er urolig. Rolige foreldre gir trygge barn

 

Generelle råd for samtale med barn

Ikke vente å se – gå for å se

Som voksen for barn skal du aktivt sjekke ut hva barna har fått med seg dersom du tenker at de er unødig uroet av kritiske hendelser. Nyheter fra fjerne strøk kan virke nære når media bringer dem inn i stuen hver dag. Husk at alle aviser har en barneside – det er forsiden. Alle barn som kan lese får den midt i ansiktet fra stativet og fra salongbordet. De verste forsidene skal faktisk ikke ligge der.

Barn trenger ryddehjelp

Tenk på hvordan du skal ordlegge deg når ditt intelligente barn er blitt eksponert for forsider med krigstyper: Første offer for svineinfluensaen, tusenvis kan dø, osv. Når vi ikke kan beskytte dem i mediehverdagen, må vi hjelpe dem å rydde, slik at de kan lagre frykten på et rolig sted i hjernen. Det samme gjelder når det har hendt på hjemmebane. Da bør du først prøve ut det du har tenkt å si sammen med andre voksne.

 

Barn trenger knagger

Gode knagger er ord og begreper som gjør at barnet kan forstå på sitt nivå. Får barnet faste knagger kan de henge fra seg mye unødig frykt og bekymring, og de kan snakke om det som henger der. For små barn kan «har medisiner som gjør oss friske igjen »være en god knagg å bruke. Andre ganger kan det hjelpe med «hender veldig sjelden, nesten aldri, jeg er ikke redd.» Større barn trenger at du forklarer din egen trygghet.

 

Våre beste voksenforklaringer

Når det verste har skjedd, ber barna om klar melding fra omsorgsfulle voksne. Hvis det er sterke følelser i sving, får de ikke lagret forklaringen skikkelig i hukommelsen. De må få den flere ganger. De blir forvirret dersom det er store variasjoner fra gang til gang. Forklaringene må ikke bli verre etter hvert. Derfor må det verste være med i den første samtalen. De vil ha, og de fortjener, vår beste voksenversjon.

 

Åpne for å forstå – lukke for å få fred

Den vanskelige samtalen har som mål at barnet skal forstå og bli roet av å snakke om det. Da må vi forsikre oss om at de virkelig blir det. Når vi med vår samtale åpner opp for å snakke om det verste, må vi forklare barnet at vi gjør det for at de skal få kontroll over de plagsomme tankene. Det er ikke et mål å fremkalle sterke følelser, det er et mål å dempe de uutholdelige som allerede er der.

 

Huskelapp for informasjon til barn:

1)   Ikke vente å se – gå for å se: sjekk ut hva barnet har fått med seg, og korriger feiloppfatninger.

2)   Gi voksen ryddehjelp: tenk på at din ordbruk skal redusere unødig frykt,

3)   Barn trenger knagger: de skal brukes til å henge fra seg unødig frykt. Gode knagger er ”ikke veldig farlig, jeg tror det går bra, alle får feber når de er syke, det er en vanlig sykdom.” Dette må selvsagt korrigeres med virkeligheten etter hvert.

4)   Våre beste voksenforklaringer: vi skal ikke gi barna en rosa versjon, de skal få vite det viktigste vi vet i et språk som de kan begripe. Gjenta forklaringene.

5)   Fast snakketid: dersom det blir nødvendig å snakke om det hver dag, velg en fast snakketid, men ikke på sengekanten like før de skal sove.

 

Mer informasjon på engelsk for å informere barn finnes her: http://www.childrensnational.org/Pressroom/cnmc04300901.aspx