Hva
kan vi si til barn om svineinfluensa?
Av Magne Raundalen, Jon-Håkon Schultz og Atle Dyregrov
Til foreldre
Svineinfluensa
ligner på tidligere sykdommer som SARS og fugleinfluensa. Dette er
luftveissykdommer som sprer seg relativt lett. Når helsemyndighetene
planlegger håndtering av smittsomme sykdommer som potensielt kan utvikle
seg til en pandemi, er det jobben deres å tenke verst mulig. Det er
strategisk å planlegge ut fra verst tenkelig utfall for at vi i Norge
skal kunne være best mulig forberedt. Som en del av denne tenkningen kan
eksperter kunne si i media at det er mulig at tusener av mennesker i vårt
land kan dø. Det er altså mulig, men leser vi nøyere sier
de at det er lite sannsynlig. Dette fordi ekspertene samtidig sier at vi ikke
vet nok om spredningshastigheten, heller ikke om dødeligheten, og heller
ikke hvor raskt den vil svare på medisinene våre, som vi har mye av
på lager. De beroliger oss samtidig med at de fleste personer med utbrudd
har milde symptomer.
Når
journalister skal skrive om dette så faller mange aviser for fristelsen
til å slå temaet stort opp. Jo mer dramatisk det er, jo flere
aviser kan de selge. Det er viktig å huske at barn leser avisenes
forsider, og de snakker med hverandre om hva de leser. Dramatiske forsider
skaper nysgjerrighet. Vi sier at alle aviser har en barneside, og det er
forsiden. Denne kan de ikke beskytte seg mot da avisen står synlig
plassert i avisstativene og ligger synlig på salongbordet resten av
ettermiddagen. Selv små barn fra 7-årsalderen av kan lese nok til
at de får med seg at svineinfluensa er dødelig, og at det derfor
er veldig skummelt. Den første avvissiden de i denne sammenheng har
møtt er bildet av det første barneofferet, og at han heter Oscar.
Det at han er fra Mexico registrerer de ikke som beroligende. Det hjelper ikke
barna at avisene nyanserer informasjonen inne i avisen, den informasjonen er
det mest voksne som leser. Barn er også aktiv på Internett og de
følger med på fjernsyn. De tar inn mye informasjon, uten at de
nødvendigvis får voksen støtte til å tolke all
informasjonen.
Barna trenger
voksen ryddehjelp slik at misforståelser kan ryddes bort, og slik at de
kan forstå det som skjer. Her er dere som foreldre svært viktige.
Dere kan møte barnas eventuelle engstelse og berolige dem. Når
dere nøkternt og ærlig forklarer barna om svineinfluensa, blir de
tryggere enn det mye av informasjonen de tar til seg skulle tilsi. Det er
urettferdig at barn skal gå rundt å være ti ganger så redde
som oss voksne hvis de ikke trenger å være det.
Vi anbefaler dere som foreldre å snakke med barna deres om svineinfluensaen, og at dere gjør det raskt slik at fantasiene ikke får vokse seg svært store. Det er lurt å sjekke hva barna har fått med seg, slik at du kan korrigere mulige feiloppfatninger og gi dem en begripelig forklaring som de kan bygge videre på. Når vi snakker til barn om alvorlige saker og barnet fornemmer at vi er engstelige kan det være nok følelser til å hindre at barnet husker skikkelig det vi har sagt. De kan endog komme etterpå og si at det har de aldri hørt. Det er fordi sterke følelser hindrer hukommelsen i å lagre kunnskapen vi ville formidle. Derfor er det viktig å ha faste, enkle forklaringer og oppdateringer som blir gjentatt. Det er faktisk viktig at vi forbereder oss og innstiller oss på å være så rolige og avbalanserte som mulig i situasjonen. De minste barna, under ti år, har stor nytte av at vi tegner og skriver når vi forklarer. Du kan for eksempel starte med å tegne Bjarne Håkon Hansen! Her er sjefen.
Vi anbefaler
at dere følger godt med i hva barna tar inn gjennom media og at dere tar
opp en samtale med dem om hva de tenker om det de hører og leser om
svineinfluensaen. Hør også med dem om dette er snakket om på
skolen eller har vært samtaletema med venner. Bruk like mye tid til
å lytte som til å snakke. Respekter om de ikke ønsker
å snakke mye om dette, press dem ikke til gjentatt samtale om de ikke
vil, men vær samtidig var for signaler de gir deg/dere på at de har
mange urotanker.
Det er viktig
når vi forklarer gir små barn råd om hva de skal gjøre
og ikke gjøre at vi ikke samtidig gir de en opplevelse av at dette er
deres ansvar. Derfor er det god informasjon til barn at vi gir enkle og
forståelige rapporter om alt som blir gjort fra myndighetene. Vi kan
heller ikke forvente at barn skal gå med en innebygd beredskap for
å hindre åpen nysing. Skal det ha noen forebyggende virkning
må det konkret trenes inn, omtrent som en brannøvelse.
Hva kan dere si til barna?
Vi har skrevet noen
linjer som er rådgivende i forhold til innholdet i hva dere sier. Det
kommer stadig ny informasjon så vi foreslår at dere følger
med på denne og oppdaterer våre forslag om det har kommet viktig ny
informasjon.
Hva
er svineinfluensa?
Du har kanskje hørt på
nyhetene, lest i avisene eller på Internett, eller hørt noen
snakke om svineinfluensaen. Akkurat nå er det mye om dette i avisene og
på TV. Jeg skal nå fortelle deg detaljert om hva dette er og
hvorfor så mange snakker om det. Det startet i Mexico der flere personer
ble smittet av en gris som var syk. Grisen hadde svineinfluensa og de som
jobbet med grisene fikk denne sykdommen. På samme måte som vi
mennesker er syke og smitter hverandre, er dyr syke og smitter hverandre. Men
det er veldig, veldig sjelden at dyresykdommer smitter over til mennesker. Sist
det skjedde var for noen år siden og sykdommen het fugleinfluensa. Da var
det fuglene som fikk influensa. Denne sykdommen var farlig for fugler. Bare
noen få mennesker ble smittet, og for de som ble smittet var den også
svært farlig. Også den gangen var det veldig mye om dette på
nyhetene og man snakket om at det kunne bli en pandemi. Pandemi er et gresk ord
og betyr at en sykdom sprer seg raskt og smitter veldig mange mennesker over
store områder i mange land. En pandemi er sjelden og kommer bare tre
ganger på 100 år. Fugleinfluensaen ble aldri noen pandemi fordi den
aldri spredde seg over store områder. Det var veldig få som ble
smittet og det var nesten ingen av disse som døde.
Vanlig influensa er en sykdom som vi
mennesker ofte får. Det er et virus. Når vi får en slik
influensavirus i kroppen blir vi slappe, trette og får gjerne feber fordi
kroppen jobber så hardt for å kvitte seg med virusene for at vi
skal bli friske. Uten at avisene skriver mye om det, så er det vanligvis
over 1000 mennesker, de fleste gamle og syke, som dør av influensa i
Norge hvert år. Gamle mennesker som får influensa er mer utsatt for
sykdommer som lungebetennelse som kan følge en influensa.
Er
svineinfluensaen farlig?
Svineinfluensa er mest farlig for griser.
Men nå er mange mennesker smittet, også i Norge, og noen av disse
blir veldig syke. Ved vanlig influensa er det ofte helt nyfødte barn og
gamle folk som er mest sårbare fordi de ikke er så sterke. Men ved
svineinfluensaen har det vært mest mennesker mellom 20 og 40 år som
har blitt smittet. Hvorfor det er slik vet vi ikke nok om ennå. Dette kan
vi lese mer om når forskere finner ut mer om sykdommen.
Det finnes medisin som kan hindre at de
aller fleste som får sykdommen ikke blir så syke. Det jobbes hele
tiden med å lage bedre medisiner som er ennå sterkere. De fleste
som har fått sykdommen blir frisk igjen. Det kommer også en vaksine
vi kan ta for ikke å få denne influensaen, men den er ikke ferdig
laget enda.
Han som er sjefen for sykdom og god
helse i Norge heter Bjarne
Hvorfor
snakker vi så mye om det hvis det ikke er farlig?
Sykepleiere, leger og forskere som
jobber med å beskytte Norge mot sykdom har til oppgave å alltid
tenke på det verste som kan skje. De stiller hverandre
spørsmål om hva vil skje i Norge dersom mange blir smittet av
svineinfluensa. De diskuterer også dette i tv og i avisene. Dette
gjør de for at Norge hele tiden skal være klar for det verste. Og
det er vi. I Norge har vi masse
medisiner som kan brukes slik at de som smittes ikke blir så syke.
På tv har det blitt sagt at mange i Norge kan dø – men alle
ekspertene sier samtidig at akkurat det tror de ikke vil skje. Men likevel
må de tenke at det kan skje sånn at de som bestemmer skal
være forberedt. De sier at i aller verste fall så kan 13 000
mennesker i Norge dø. Det høres veldig mye ut og det er mange,
men vi skal huske på at det er over 40 000 mennesker som dør
i Norge hvert år, selv uten en slik influensaepidemi. Men mange kan bli
smittet på en gang og om mange lærere er syke så er det jo
ingen til å undervise og om mange togførere blir syke så kan
ikke alle togene gå. Derfor lages det planer for hva som skal
gjøres om svært mange blir syke. Dette kalles for beredskapsplaner
og da er vi klare og vet hva vi skal gjør i Norge om mange blir syke
samtidig.
Når vi nå snakker så
mye om at mennesker er smittet av dyresykdommer er det fordi at det skjer
så veldig sjelden. Så når det først skjer så er
det en nyhet.
Vi tror også at noen aviser
skriver ekstra mye om dette, og har ekstra skremmende forsider for at de vil selge
flere aviser. Dersom du leser inne i avisen så vil du ofte se at
journalistene skriver at det likevel ikke er så farlig som det virket som
på forsiden. Det er egentlig
ganske sleipt gjort.
Hva
kan barn gjøre?
Det er de voksne som har ansvaret for å
jobbe med svineinfluensaen. Det er voksne som deler ut medisiner til de som har
blitt syke og det er voksne som passer på barna sine. Dermed trenger du
ikke å bekymre deg. Men det er noen ting du likevel kan gjøre:
-
Om du blir veldig bekymret
så snakk med meg. Det blir mindre skummelt om du deler redselen din med
noen
-
Om du hører noe som
gjør deg redd, spør meg om det du har hørt er riktig og
ikke spre rykter videre sånn at vennene dine blir redde
-
Du kan også spørre
lærerne dine eller andre voksne som kan forklare deg hva som skjer og hva
som er nytt.
Om smitten skulle komme til Norge blir
du nok fortalt hva som er viktig å gjøre for å unngå
å bli smittet. Nå
finnes det en plakat på skolen som viser hva du skal gjøre for
å unngå å bli smittet. Der blir du bedt om:
· Om du skal hoste eller nyse så skal du gjøre dette i albukroken eller du kan bruke papirlommetørkle
·
Du skal passe på å
vaske hendene dine ofte og grundig i vann og såpe
Husk å si fra til oss om du kjenner deg syk.
På bilder i avisen eller på
TV ser du kanskje mange som går med munnbind. Det sier legene i Norge
ikke er noen vits i fordi vi da oftere enn ellers tar oss rundt munn og nese
for å rette på munnbindet. Du kan være helt sikker på
at du får klar beskjed av voksne om hva du skal gjøre om smitten
kommer til Norge.
Til foreldre av førskolebarn
Vi vet at
også barn i førskolealder kan få med seg skremmende nyheter.
De kan få med seg bruddstykker fra TV og radio eller overhøre det
dere voksne snakker om. Ofte er det også eldre søsken eller
kammerater som forteller noe, og da gjerne upresist og unyansert. Barn plukker
opp at dette er skremmende, men de mangler forutsetninger for å vurdere i
hvilken grad dette angår dem.
Selv små
barn ned til 4-5-årsalderen har bakgrunnskunnskaper om smitte, feber,
sykdom, medisiner og vaksine. De merker likevel fort at dette er noe annet enn
en ørebetennelse. Det snakker de ikke om på Tv hver dag. De må derfor få grei beskjed
om hvorfor alle snakker om svineinfluensaen, og den greieste forklaringen for
de små barna er at så mange blir syke at det ikke blir folk nok
på jobb, og at mye av det vi må gjøre, for eksempel å
stenge skolen en stund, er å hindre at sykdommen sprer seg til så
mange.
Vi anbefaler
dere som har barn som nærmer seg skolealder å sjekke ut hva barna
har fått med seg. Spør barna om hva som er i nyhetene slik at du
kan korrigere feiloppfatninger. Dersom barna ikke viser interesse for temaet er
det greit at du lar det ligge – men det vet du først etter at du
har sjekket ut hva de tenker på. Helt små barn kan bli urolig om de
merker at du er urolig. Rolige foreldre gir trygge barn
Generelle
råd for samtale med barn
Ikke vente å se – gå for å
se
Som voksen for barn
skal du aktivt sjekke ut hva barna har fått med seg dersom du tenker at
de er unødig uroet av kritiske hendelser. Nyheter fra fjerne
strøk kan virke nære når media bringer dem inn i stuen hver
dag. Husk at alle aviser har en barneside – det er forsiden. Alle barn
som kan lese får den midt i ansiktet fra stativet og fra salongbordet. De
verste forsidene skal faktisk ikke ligge der.
Barn trenger ryddehjelp
Tenk på hvordan du skal ordlegge deg
når ditt intelligente barn er blitt eksponert for forsider med
krigstyper: Første offer for svineinfluensaen, tusenvis kan dø,
osv. Når vi ikke kan beskytte dem i mediehverdagen, må vi hjelpe
dem å rydde, slik at de kan lagre frykten på et rolig sted i
hjernen. Det samme gjelder når det har hendt på hjemmebane. Da
bør du først prøve ut det du har tenkt å si sammen
med andre voksne.
Barn trenger knagger
Gode knagger er ord og begreper som gjør at
barnet kan forstå på sitt nivå. Får barnet faste
knagger kan de henge fra seg mye unødig frykt og bekymring, og de kan
snakke om det som henger der. For små barn kan «har medisiner som
gjør oss friske igjen »være en god knagg å bruke.
Andre ganger kan det hjelpe med «hender veldig sjelden, nesten aldri, jeg
er ikke redd.» Større barn trenger at du forklarer din egen
trygghet.
Våre beste voksenforklaringer
Når det verste har skjedd, ber barna om klar
melding fra omsorgsfulle voksne. Hvis det er sterke følelser i sving,
får de ikke lagret forklaringen skikkelig i hukommelsen. De må
få den flere ganger. De blir forvirret dersom det er store variasjoner
fra gang til gang. Forklaringene må ikke bli verre etter hvert. Derfor
må det verste være med i den første samtalen. De vil ha, og
de fortjener, vår beste voksenversjon.
Åpne for å forstå – lukke
for å få fred
Den vanskelige samtalen har som mål at
barnet skal forstå og bli roet av å snakke om det. Da må vi
forsikre oss om at de virkelig blir det. Når vi med vår samtale
åpner opp for å snakke om det verste, må vi forklare barnet
at vi gjør det for at de skal få kontroll over de plagsomme
tankene. Det er ikke et mål å fremkalle sterke følelser, det
er et mål å dempe de uutholdelige som allerede er der.
Huskelapp for
informasjon til barn:
1) Ikke
vente å se – gå for å se: sjekk ut hva barnet har
fått med seg, og korriger feiloppfatninger.
2) Gi
voksen ryddehjelp: tenk på at din ordbruk skal redusere unødig
frykt,
3) Barn
trenger knagger: de skal brukes til å henge fra seg unødig frykt.
Gode knagger er ”ikke veldig farlig, jeg tror det går bra, alle
får feber når de er syke, det er en vanlig sykdom.” Dette
må selvsagt korrigeres med virkeligheten etter hvert.
4) Våre
beste voksenforklaringer: vi skal ikke gi barna en rosa versjon, de skal
få vite det viktigste vi vet i et språk som de kan begripe. Gjenta
forklaringene.
5) Fast
snakketid: dersom det blir nødvendig å snakke om det hver dag,
velg en fast snakketid, men ikke på sengekanten like før de skal
sove.
Mer informasjon på
engelsk for å informere barn finnes her: http://www.childrensnational.org/Pressroom/cnmc04300901.aspx