Hva kan vi si til barn om svineinfluensa?

Av Magne Raundalen, Jon-Håkon Schultz og Atle Dyregrov
 

Til læreren

Svineinfluensa ligner på tidligere sykdommer som SARS og fugleinfluensa. Dette er luftveissykdommer som sprer seg relativt lett. Når helsemyndighetene planlegger håndtering av smittsomme sykdommer som potensielt kan utvikle seg til en pandemi, er det jobben deres å tenke verst mulig. Det er strategisk å planlegge ut fra verst tenkelig utfall for at vi skal kunne være best mulig forberedt. Som en del av denne tenkningen kan eksperter kunne si i media at det er mulig at tusener av mennesker i vårt land kan dø. Det er altså mulig, men leser vi nøyere sier de at det er lite sannsynlig. Dette fordi ekspertene samtidig sier at vi ikke vet nok om spredningshastigheten, heller ikke om dødeligheten, og heller ikke hvor raskt den vil svare på medisinene våre, som vi har mye av på lager. De beroliger oss samtidig med at personer med utbrudd har milde symptomer.

Når journalister skal skrive om dette så faller mange aviser for fristelsen til å slå temaet stort opp. Jo mer dramatisk det er, jo flere aviser kan de selge. Det er viktig å huske at barn leser avisenes forsider, og de snakker med hverandre om hva de leser. Dramatiske forsider skaper nysgjerrighet. Vi sier at alle aviser har en barneside, og det er forsiden. Denne kan de ikke beskytte seg mot da avisen står synlig plassert i avisstativene og ligger synlig på salongbordet resten av ettermiddagen. Selv små barn fra 7-årsalderen av kan lese nok til at de får med seg at svineinfluensa er dødelig, og at det derfor er veldig skummelt. Den første avvissiden de i denne sammenheng har møtt er bildet av det første barneofferet, og at han heter Oscar. Det at han er fra Mexico registrerer de ikke som beroligende. Det hjelper ikke barna at avisene nyanserer informasjonen inne i avisen, den informasjonen er det bare voksne som leser. Barn er også aktiv på Internett og de følger med på fjernsyn. De tar inn mye informasjon, uten at de nødvendigvis får voksen støtte til å tolke all informasjonen.

Barna trenger voksen ryddehjelp slik at misforståelser kan ryddes bort, og slik at de kan forstå det som skjer. Vårt mål med å forklare barna om svineinfluensa er at de skal bli tryggere enn det mye av informasjonen de tar til seg skulle tilsi. Det er urettferdig at barn skal gå rundt å være ti ganger så redde som oss voksne hvis de ikke trenger å være det.

Nå når skole og barnehage starter opp igjen etter sommerferien er det viktig å sette svineinfluensa på dagsordenen fra dag en. Vårt perspektiv er:  Elevene skal trygges og de kan lære noe. Vi anbefaler at du som lærer sjekker hva barna har fått med seg, slik at du kan korrigere mulige feiloppfatninger og gi dem en begripelig forklaring som de kan bygge videre på. Når vi snakker til barn om alvorlige saker og barnet fornemmer at vi er engstelige kan det være nok følelser til å hindre at barnet husker skikkelig det vi har sagt. De kan endog komme etterpå og si at det har de aldri hørt. Det er fordi sterke følelser hindrer hukommelsen i å lagre kunnskapen vi ville formidle. Derfor er det viktig å ha faste, enkle forklaringer og oppdateringer som blir gjentatt. Det er faktisk viktig at vi forbereder oss og innstiller oss på å være så rolige og avbalanserte som mulig i situasjonen. De minste barna, under ti år, har stor nytte av at vi tegner og skriver når vi forklarer. De kan for eksempel starte med å tegne Bjarne Håkon Hansen! Her er sjefen.

 Det er viktig når vi forklarer gir små barn råd om hva de skal gjøre og ikke gjøre at vi ikke samtidig gir de en opplevelse av at dette er deres ansvar. Derfor er det god informasjon til barn at vi gir enkle og forståelige rapporter om alt som blir gjort fra myndighetene. Vi kan heller ikke forvente at barn skal gå med en innebygd beredskap for å hindre åpen nysing. Skal det ha noen forebyggende virkning må det konkret trenes inn, omtrent som en brannøvelse.

Vi anbefaler at to lærere på skolen får ansvaret for å følge ekstra godt med i nyhetene og informere de andre lærerne om hva som skjer fremover. Det vil også være en fordel om skolen skriver et informasjonsbrev som sendes til foresatte med konkret melding om hva som blir sagt og tatt opp på skolen om svineinfluensaen. Den informasjon som nå kommer fra skole- og helsemyndigheter er til hjelp i informasjonsarbeidet.

 

Hva vi kan si til barna

Hva er svineinfluensa?

Du har kanskje hørt på nyhetene, lest i avisene eller på Internett, eller hørt noen snakke om svineinfluensaen. Akkurat nå er det mye om dette i avisene og på TV. Jeg skal nå fortelle dere detaljert om hva dette er og hvorfor så mange snakker om det nå. Det startet i Mexico der flere personer ble smittet av en gris som var syk. Grisen hadde svineinfluensa og de som jobbet med grisene fikk denne sykdommen. På samme måte som at vi mennesker er syke og smitter hverandre, er dyr syke og smitter hverandre. Men det er veldig, veldig sjelden at dyresykdommer smitter over til mennesker. Sist det skjedde var for noen år siden og sykdommen het fugleinfluensa. Da var det fuglene som fikk influensa. Denne sykdommen var farlig for fugler og bare noen få mennesker ble smittet. For dem var sykdommen svært farlig. Også den gangen var det veldig mye om dette på nyhetene og man snakket om at det kunne bli en pandemi. Pandemi er et gresk ord og betyr at en sykdom sprer seg raskt og smitter veldig mange mennesker over store områder i mange land. En pandemi er sjelden og kommer bare tre ganger på 100 år. Fugleinfluensaen ble aldri noen pandemi fordi den aldri spredde seg over store områder. 

 

Vanlig influensa er en sykdom som vi mennesker ofte får. Det er et virus. Når vi får en slik influensavirus i kroppen blir vi slappe, trette og får gjerne feber fordi kroppen jobber så hardt for å kvitte seg med virusene for at vi skal bli friske. Uten at avisene skriver mye om det, så er det vanligvis over 1000 mennesker, de fleste gamle og syke, som dør av influensa i Norge hvert år. Gamle mennesker som får influensa er mer utsatt for sykdommer som lungebetennelse som kan følge en influensa.

 

Er svineinfluensaen farlig?

Svineinfluensa er mest farlig for griser. Nå er mange mennesker smittet, men bare noen få av disse blir veldig syke. Når så mange i hele verden får influensa vil også noen dø. Enda har ingen i Norge dødd, men det kan skje når så mange får influensaen. Det er helt nyfødte barn og gamle folk som er mest sårbare ved vanlig influensa fordi de ikke er så sterke. Ved svineinfluensaen har det vært mest mennesker mellom 20 og 40 år som har blitt smittet. Hvorfor det er slik vet vi ikke nok om ennå. Dette kan vi lese mer om når forskere finner ut mer om sykdommen.

Det finnes medisin som kan hindre at de aller fleste som får sykdommen ikke blir så syke. Det jobbes hele tiden med å lage bedre medisiner som er ennå sterkere. De fleste som har fått sykdommen blir frisk igjen. Nå lages det en vaksine som alle i Norge kan få, men den er ikke fredig laget enda.

Han som er sjefen for sykdom og god helse i Norge heter Bjarne Håkon Hansen og er Norges helseminister. Han sier at vi i Norge har nok medisiner og er godt forberedt.

 

Hvorfor snakker vi så mye om det hvis det ikke er farlig?

Sykepleiere, leger og forskere som jobber med å beskytte Norge mot sykdom har til oppgave å alltid tenke på det verste som kan skje. De stiller hverandre spørsmål om hva vil skje i Norge dersom mange blir smittet av svineinfluensa. De diskuterer også dette i tv og i avisene. Dette gjør de for at Norge hele tiden skal være klar for det verste. Og det er vi.  I Norge har vi masse medisiner som kan brukes slik at de som smittes ikke blir så syke. På tv har det blitt sakt at mange i Norge kan dø – men alle ekspertene sier samtidig at akkurat det tror de ikke vil skje. Men likevel må de tenke at det kan skje sånn at de som bestemmer skal være forberedt. De sier at i aller verste fall så kan 13 000 mennesker dø. Det høres veldig mye ut og det er mange, men vi skal huske på at det er over 40 000 mennesker som dør i Norge hvert år, selv uten en slik influensaepidemi.  

Når vi nå snakker så mye om at mennesker er smittet av dyresykdommer er det fordi at det skjer så veldig sjelden. Så når det først skjer så er det en nyhet.

 

Vi tror også at noen aviser skriver ekstra mye om dette, og har ekstra skremmende forsider for at de vil selge flere aviser. Dersom du leser inne i avisen så vil du ofte se at journalistene skriver at det likevel ikke er så farlig som det virket som på forsiden.  Det er egentlig ganske sleipt gjort.

 

Hva kan barn gjøre?

Det er de voksne som har ansvaret for å jobbe med svineinfluensaen. Det er voksne som deler ut medisiner til de som har blitt syke og det er voksne som passer på barna sine. Dermed trenger du ikke å bekymre deg. Men det er noen ting du likevel kan gjøre:

 

-        Du skal passe på så du ikke sprer rykter, at du forteller ting som ikke er sant.

-   Du må passe på så du ikke skremmer små barn.

-   Snakk med voksne og be dem å forklare deg hva som skjer og hva som er nytt.

 

Nå finnes det en plakat som viser hva du skal gjøre for å unngå å bli smittet. Viktige råd er:

-   Om du skal hoste eller nyse så skal du gjøre dette i albukroken eller du kan bruke papirlommetørkle

-   Du skal passe på å vaske hendene dine ofte og grundig i vann og såpe

-   Si i fra til foreldre/voksne om du blir syk, bli undersøkt og være hjemme fra skolen

 

På bilder i avisen eller på TV ser du kanskje mange som går med munnbind. Det sier legene i Norge ikke er noen vits i fordi vi da oftere enn ellers tar oss rundt munn og nese for å rette på munnbindet. Du kan være helt sikker på at du får klar beskjed av voksne om hva du skal gjøre om smitten kommer til Norge.

  

Til førskolelæreren

Selv små barn ned til 4-5-årsalderen har bakgrunnskunnskaper om smitte, feber, sykdom, medisiner, vaksine og slik videre. De merker likevel fort at dette er noe annet enn en ørebetennelse. Det snakker de ikke om på Tv hver dag.  De må derfor få grei beskjed om hvorfor alle snakker om svineinfluensaen, og den greieste for de små barna er at så mange blir syke at det ikke blir folk nok på jobb, og at mye av det vi må gjøre, for eksempel å stenge skolen en stund, er å hindre at sykdommen sprer seg til så mange.

Vi vet at også barn i barnehagen får med seg skremmende nyheter. De kan få med seg bruddstykker fra TV og radio eller overhøre de voksnes samtaler. Ofte er det også eldre søsken eller kammerater som overleverer nyheter, og da gjerne upresist og unyansert. Barn plukker opp at dette er skremmende, men de mangler forutsetninger for å vurdere i hvilken grad dette angår dem.

Vi anbefaler at det blant de eldste barna i barnehagen tas initiativ til å sjekke ut hva barna har fått med seg. Spør barna om hva som er i nyhetene slik at du kan korrigere feiloppfatninger. Dersom barna ikke viser interesse for temaet er det greit at du lar det ligge – men det vet du først etter at du har sjekket ut hva de tenker på.

  

Generelle råd for samtale med barn

Ikke vente å se – gå for å se

Som voksen for barn skal du aktivt sjekke ut hva barna har fått med seg dersom du tenker at de er unødig uroet av kritiske hendelser. Nyheter fra fjerne strøk kan virke nære når media bringer dem inn i stuen hver dag. Husk at alle aviser har en barneside – det er forsiden. Alle barn som kan lese får den midt i ansiktet fra stativet og fra salongbordet. De verste forsidene skal faktisk ikke ligge der.

Barn trenger ryddehjelp

Tenk på hvordan du skal ordlegge deg når ditt intelligente barn er blitt eksponert for forsider

med krigstyper: Første offer for svineinfluensaen, tusenvis kan dø, osv. Når vi ikke kan beskytte dem i mediehverdagen, må vi hjelpe dem å rydde, slik at de kan lagre frykten på et rolig sted i hjernen. Det samme gjelder når det har hendt på hjemmebane. Da bør du først prøve ut det du har tenkt å si sammen med andre voksne.

 

Barn trenger knagger

Gode knagger er ord og begreper som gjør at barnet kan forstå på sitt nivå. Får barnet faste knagger kan de henge fra seg mye unødig frykt og bekymring, og de kan snakke om det som henger der. For små barn kan «har medisiner som gjør oss friske igjen »være en god knagg å bruke. Andre ganger kan det hjelpe med «hender veldig sjelden, nesten aldri, jeg er ikke redd.» Større barn trenger at du forklarer din egen trygghet.

 

Våre beste voksenforklaringer

Når det verste har skjedd, ber barna om klar melding fra omsorgsfulle voksne. Hvis det er sterke følelser i sving, får de ikke lagret forklaringen skikkelig i hukommelsen. De må få den flere ganger. De blir forvirret dersom det er store variasjoner fra gang til gang. Forklaringene må ikke bli verre etter hvert. Derfor må det verste være med i den første samtalen. De vil

ha, og de fortjener, vår beste voksenversjon.

 

Åpne for å forstå – lukke for å få fred

Den vanskelige samtalen har som mål at barnet skal forstå og bli roet av å snakke om det. Da må vi forsikre oss om at de virkelig blir det. Når vi med vår samtale åpner opp for å snakke om det verste, må vi forklare barnet at vi gjør det for at de skal få kontroll over de plagsomme tankene. Det er ikke et mål å fremkalle sterke følelser, det er et mål å dempe de uutholdelige som allerede er der.

 

Avslutning

Det er viktig å møte barna med forklaringer og oppklaringer på grunn av de mange og store oppslagene i presse og media. Det innebærer at læreren må komplettere denne veiledningen med ny informasjon som kommer til. Barna bør få løfte om at de blir oppdatert.

  

Mer informasjon på engelsk for å informere barn finnes her: http://www.childrensnational.org/Pressroom/cnmc04300901.aspx