Svineinfluensaen – psykologiske aspekter

Av psykolog Atle Dyregrov

I de siste dagene har vi sett at spesielt VG har skrevet side opp og side ned om svineinfluensa, i likhet med mange andre aviser og medier. Lørdag 26. juli kjørte imidlertid Dagbladet en annen linje med en atskillig mer dempet informasjon omkring økningen i antall smittede. Dagbladet har her valgt en måte å håndtere stoffet som jeg håper andre vil følge.

I 2005 snakket den kjente psykologen Baruch Fischoff (for bio se http://www.apa.org/ppo/issues/fischoffbio.html) til den amerikanske kongressen om hvordan psykologi kunne forbedre håndteringen av trusselen fra fugleinflusensaen. Med sin forskningsbakgrunn og som leder for den amerikanske Food and Drug Administration (FDA) sin rådgivningskomité for risiko-kommunikasjon er han i en særstilling til å gi råd på dette feltet. Nylig uttalte han til APA Monitor, et medlemsblad for den amerikanske psykologforeningen, at disse rådene var like anvendelige for svineinfluensaen. De kortfattede råd som der gjengis er:

· Tell people the truth, even if it's worrisome.

• Alerts should be organized to contain only the most critical facts to avoid information overload.

• Risk communicators can counter irrational emotional responses by being direct and respectful.

• Recommendations should be reasonable for your audience. People won't trust your message if they can't comply due to lack of mobility or financial means.

• Above all, treat people like adults. (APA Monitor July/August 2009 - http://www.apa.org/monitor/2009/07-08/swine-flu.html).

Det er ikke lett for norske myndigheter å kommunisere på denne måten, slik som media nå flommer over av informasjon om svineinfluensaen. Det er vanskelig å unngå informasjonsoverload og ikke minst; det skremmebilde som skapes, gjør at en flom av frykt og redsel sprer seg, noe som vil gjøre barn og unge spesielt utsatt. Her kan det forventes at vi får rask spredning av psykologisk smitte, det være seg når skolen starter eller i andre ansamlinger av unge i forbindelse med idrettsarrangement og andre tilstelninger. Selv om noen av de som får fryktinduserte symptomer vil ha svineinfluensa, kan mange forventes å få kroppslige symptomer som følge av den opp-piskete stemning som kommer når frykten er høy. Dette er ikke et ukjent fenomen og psykologiske epidemier opptrer fra tid til annen, hvor mange kjenner seg dårlige på samme tid, uten at det finnes noen sykdom som fører til symptomene. Den psykologiske frykten med de emosjonelle smittereaksjonene den skaper, kan gjør at svært mange kjenner seg syke, mens bare et fåtall er reelt syke. Allerede svært prøvede helseressurser må da benyttes til de urolige friske.

Pressen har et særlig ansvar for å hindre at dette får utvikle seg og at det blir skapt slike nesten panikklignende tilstander. Kort, konkret og ærlig informasjon om hva som skjer i utviklingen av pandemien, med klare råd til hvordan befolkningen kan minke faren for spredning og hvordan de skal opptre om de blir smittet, er tilstrekkelig daglig dose. Høye doser med fryktspredende informasjon vil bidra til et psykologisk folkehelseproblem!

Det er også nødvendig å ta barn og unge på alvor. Myndighetenes side om pandemi http://www.pandemi.no/ burde snarest få egne sider myntet på lavere aldersgrupper. Spesielt er dette viktig nå som ikke skolen kan benyttes som kilde til voksen-formidlet informasjon. Vi lever i en verden der barn og unge er storforbrukere av internett – nå kommuniserer myndighetene bare indirekte med deres livsverden.