Virksomhet

Senter for Krisepsykologi har siden opprettelsen i 1988 arbeidet på fire felter:


1. Klinisk arbeid

Rammede fra svært mange av dagliglivets kriser og ulykker i Bergensregionen har blitt fulgt opp ved senteret. Dette gjelder i særlig grad følgende grupper:

I tillegg har Senterets medarbeidere vært aktivt involvert etter større ulykker som: Caledonien-brannen i Kristiansand, flyulykken i Brønnøysund, bussulykken i Måbødalen, flyulykken utenfor Hirtshals (Partnair/Wilhelmsen-ulykken), helikopter-ulykker offshore, helikopter-ulykken ved Alden i 1991, West Gamma-forliset i Nordsjøen i 1991, drapet på nattklubben Maxime, flyulykken ved Dagali 1993, Estoniaforliset i 1994, Norneulykken (helikopter ulykke hvor 12 personer omkom), brannkatastrofen i Gøteborg, Sleipner-ulykken, Åsta-ulykken, Rocknes-forliset, Tsunamien i sydøst Asia samt en rekke andre hendelser.

Ved Senteret har vi bygget opp en spesiell erfaring og kompetanse i arbeid med enkeltmennesker, familier og grupper som har opplevd krisehendelser. Således har vi ledet og tilrettelagt gruppemøter i og utenfor skoler, bedrifter etc. etter selvmord, mord og ulykker.

Fra starten har vi arbeidet spesielt med mennesker som lider av posttraumatiske stressforstyrrelser (PTSD) og kronisk eller utsatt sorg. Vi får henvist mange klienter som har utviklet PTSD eller lidd tap for mange år tilbake, og vi har utviklet en spesiell kompetanse innen området posttraumatisk terapi og sorgterapi.


2. Forsknings- og kompetansesenter

Forskning omkring krisehendelser har fra starten av vært prioritert høyt ved senteret. En rekke arbeider (bøker, bokkapitler og faglige artikler) er publisert nasjonalt og internasjonalt om ulike aspekter ved krise- og katastrofesituasjoner. Senteret får stadig besøk fra inn- og utland fra fagfolk som ønsker å bygge opp sin kompetanse på krisesiden, og vi anvendes som et kompetansesenter mht. informasjon, litteratur, kurs, uttalelser, utredninger m.m. Vi har vært ansvarlig for en rekke kurs på kommunalt og interkommunalt nivå, samt kurs og kompetanseheving for ulike sykehus spredt over hele Norge.

Siden starten har vi fungert som et kompetansesenter på krise-, katastrofe- og traumesiden. Fagfolk skriver eller ringer fra hele landet for å få råd om hvordan de best kan hjelpe, eller følge opp kriserammede, for å få tilsendt relevant litteratur eller litteraturreferanser, for å få feedback på lokale beredskaps- eller kriseplaner, eller få kommentarer til prosjekter eller forskningsaktiviteter som skal igangsettes. Således har Senteret en landsdekkende funksjon som et kompetansesenter på dette området.

På området barn og kriser/katastrofer har Senteret bygget opp en unik erfaringsbredde, noe som gjør at Senteret vurderes som et av verdens fremste. Senterets medarbeidere har hyppig blitt nyttet som konsulenter av ulike organisasjoner som Unicef, UNHCR, Røde Kors, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Svenske Rädda Barnen. Det kan nevnes at en av Senterets medarbeidere i flere år var på "utlån" til Unicef for å koordinere psykososiale hjelpetiltak for barn i hele rest-Jugoslavia, og flere av Senterets fagfolk har inngått i samarbeidsprosjekter med Unicef i ulike deler av verden.

Det er spesielt seks områder Senteret besitter spisskompetanse på:

a) Krise- og katastrofeintervensjon
Gjennom medarbeidernes arbeid med en rekke, lokale, nasjonale og internasjonale katastrofer har vi bygget opp en unik kompetanse på hvordan psykologisk hjelp best kan organiseres ved større og mindre ulykker og katastrofer. Når slike hendelser skjer, er det vesentlig at rammede organisasjoner raskt kan iverksette en strukturert hjelp til prioriterte grupper. En rekke problemstillinger knyttet til hvordan hjelpen best organiseres, for hvem, av hvem, når, osv. må tas stilling til av ansvarlige innen berørte organisasjoner, og viktige valg med hensyn til rituelle markeringer, hjelp til berørt personell og familier m.m., krever erfaringsbaserte råd. De fleste psykologene ved SfK arbeider med oppfølging av familier som er rammet av dagliglivets tragedier.

b) Etterlatte og pårørende, med spesielt fokus på barn.
Senterets medarbeidere var de første til å belyse barns situasjon som sørgende i Norge. Fra tidlig på 1980-tallet har vi forsket innen dette området, publisert faglige artikler og bøker, samt skrevet kronikker i dagspressen, m.m. I tillegg har vi sammen med intensivsykepleiere laget en bok som skal bedre barns situasjon som pasienter eller pårørende ved intensivavdelingene. Gjennom flere år har vi nå, med støtte fra Helse- og rehabiliteringsfondet kartlagt situasjonen for etterlatte etter selvmord, barneulykker og plutselig spedbarnsdød. Denne kartleggingen omfatter både hva norske kommuner har å tilby, men i tillegg har vi samlet informasjon om hvordan etterlatte, både barn og voksne, opplever seg ivaretatt over det ganske land. Vi har med støtte fra Egmontfondet startet et Sorgsenter, organisert som prosjekt under SfK.

Høsten 2009 startet vi opp Sorgsenteret med støtte fra det danske Egmontfondet. De støtter oss over tre år og har muliggjort stor satsning på ulike områder for bedre å forstå hvordan sorg påvirker barn og unge og hvordan de kan hjelpes. Les mer om senteret ved å trykke her.

c) Posttraumatiske stress lidelser
En rekke mennesker strever med langvarige ettervirkninger etter dramatiske livshendelser. Minner fra hendelsen(e) kan stadig vende tilbake og skape problemer for arbeid og fritid. SfK har vært et foregangssenter for introduksjon av nye behandlingsmetoder på dette området, delvis gjennom å hente inn utenlandske fagfolk til Norge, delvis ved å utvikle og videreutvikle arbeidsmetoder ved Senteret. Dette har gjort Senteret til en viktig ressurs for klienter som søker hjelp for posttraumatiske problemer, og for andre fagfolk i Norge som vil utvikle sine kunnskaper på dette området.

d) Innsatsmannskaper (politi, brannvesen, ambulansepersonell, m.m.).
Vi har i flere år bidradd til kunnskapsheving på dette feltet gjennom kurs og forskning. Vi har forsket på innsatsmannskapers reaksjoner ved ulykker og katastrofer, og er for tiden involvert i en tverrkulturell undersøkelse av ambulansepersonells arbeidssituasjon. En av senterets medarbeidere arbeider svært mye med å tilrettelegge politiets arbeid på kriseområder, i nært samarbeid med Justisdepartementet. I tillegg arbeider han med å utvikle gode kollegastøtte-ordninger innen politiet. I vårt dekningsområde, samt andre steder i landet, har vi bistått politi og andre innsatsgrupper etter kritiske hendelser.

e) Barn som opplever eller har opplevd krig.
På dette området tør vi si at Senteret regnes som verdens ledende kompetansesenter. Gjennom ti år har Senterets medarbeidere forsket på barns situasjon i ulike krigsområder i Afrika, Asia, Midtøsten og Europa. Denne forskning har vært grunnlag for igangsetting av tiltak for barn, bl.a. omfattende hjelpetiltak i Mosambik, Irak og tidligere Jugoslavia. Våren 2002 har vi startet omfattende samarbeid med UNICEF MENA (Middle-East and North Africa). Senteret viderefører forskning i flere deler av verden, bl.a. gjennom omfattende samarbeid med Unicef. Når det i de senere år har kommet stadig flere barn som flyktninger til Norge, både uledsaget eller med sin familie, har vår kunnskap blitt viktig for de som møter barna i Norge. Således har vi, og kommer til, å holde kurs på dette området. Samtidig veileder Senterets medarbeidere flyktningemottak m.h.t. ivaretakelsen av barn og unges psykososiale behov. Magne Raundalen, Marianne Straume og Gustav Lorentzen har vært ansvarlige for et større antall samlinger av flyktningebarn og deres familier de senere år. Sosiolog Kari Dyregrov har ledet et prosjekt som skaffer ny kunnskap om beslutningsprosessene ved eventuell repatriering (hjemvending) i Bosniske flyktningefamilier bosatt i Norge, og sammen med sosialantropolog Gunn Søfting evaluert Post Pessimist prosjektene i tidligere Jugoslavia for  Det Kongelige Norske Utenriksdepartement. Sammen med kolleger fra Institute of Psychiatry har vi etablert den bergenske stiftelsen: CHildren and War Foundation (www.childrenandwar.org).

f) Barnevernsarbeid.
Flere av Senterets medarbeidere har mange års erfaring fra arbeid innen barne- og ungdomspsykiatri og barnevern. Dette har ført til at Senteret gjennom flere år har vært engasjert av ulike kommunale og fylkeskommunale instanser, som veiledere og ansvarlige for ulike opplæringstiltak innen barnevernet. Vi har også vært brukt som forelesere på universitets- og høyskolesektoren. Flere av medarbeiderne er benyttet som rådgivere for barnevernet og fosterforeldre. Gjennom fem år ledet vi sammen med Alternativ til Vold prosjektet "Barn som lever med vold i familien", støttet av Barne- og likestillingsdepartementet. Prosjektet har vakt interesse både innenlands og i utlandet.

g) Sosial nettverksstøtte ved brå død.
Et annet område vi har utviklet kunnskap om er hvordan man kan bidra til å optimalisere sosial nettverksstøtte ved traumatisk død. Vi har  studert nettverksstøtten i lys av så vel etterlattes som nettverkenes opplevelser av utfordringene og gledene ved møtet. Dette har til nå vært et lite utforsket område. Ved å belyse området gjennom etterlattes og nettverkets egne betraktninger og erfaringer har vi bidratt til økt uttelling av de store samfunnsressursene som ligger i hjelpsom nettverksstøtte. Dette har resultert i boken "Sosial nettverkstøtte ved brå død" (Kari Dyregrov og Atle Dyregrov, Fagbokforlaget, 2007).


3. Undervisning og kurs

Senterets medarbeidere holder en rekke eksterne kurs i inn- og utland, noe som i høy grad har vært nødvendig for å overleve økonomisk, og for å kunne finansiere forskning. Dette er undervisning innenfor sykehus, fylkeskommunale og kommunale virksomheter. I stor grad er dette undervisning om mennesker som opplever kriser og traumer. I de siste årene er det spesielt følgende områder vi har holdt kurs på:
a) krise- og katastrofeintervensjon i praksis
b) organisering av krise- og katastrofearbeid
c) posttraumatisk terapi
d) innsatspersonell i kriser og katastrofer
e) barn og voksne som opplever sorg og kriser, inkludert  
    kriseintervensjon
 f) komplisert sorg
g) å gi dødsbudskap
h) barn som har opplevd krig
i) sosial nettverks- og likemannsstøtte ved kriser


Vi har holdt kurs for helsepersonell, lærere, prester, innsatspersonell, ledere, m.m. over hele Norge på de ovenfornevnte områder. I tillegg bidrar vi til undervisning på krise- og katastrofeområdet både for det medisinske og det psykologiske fakultetet i Bergen, samt ved fakulteter ellers i landet. Senterets medarbeidere holder også en rekke kurs i Skandinavia, Europa og andre deler av verden.
 

4. Beredskap

Senteret har inngått avtaler med ulike private og offentlige organisasjoner om rask oppfølging dersom virksomheten skulle oppleve en krise. Dette gjelder bl.a. bedrifter som BKK, Statoil, Helikopterservice og Bergen Taxi. Dette sikrer tidlig høyt kvalifisert støtte og hjelp til ledere og ansatte.

 

SENTERETS FREMTID

Senter for Krisepsykologi fungerer i dag som et non-profit ressurs- eller kompetansesenter for kunnskap om mennesker som opplever kriser, katastrofer og traumer. Vi ønsker å videreutvikle den infrastruktur som gjør at vi på et meningsfylt sett kan utføre vårt arbeid. Vi mottar i dag ingen offentlig støtte til vår virksomhet, samtidig som vi utfører en rekke oppgaver vi ser som et naturlig offentlig ansvar. Vi håper selvfølgelig at hjelpen på kriseområdet blir bedre organisert, og vi arbeider kontinuerlig for at forståelsen for kriserammede og deres behov skal bedres.