Evaluering av behov, tilbud og tiltak
Prosjektansvarlig: Dr. philos Atle Dyregrov
Prosjektledere: Sosiolog Kari Dyregrov og psykolog Dag Nordanger
Det landsdekkende forskningsprosjektet ”Omsorg ved brå uventet død - evaluering av behov, tilbud og tiltak” ble gjennomført ved Senter
for Krisepsykologi i tidsrommet 1997-2000, finansiert av Landsforeningen til støtte ved krybbedød og stiftelsen Helse og Rehabilitering.
Prosjektet har bestått av to delprosjekter; ”Omsorg for etterlatte etter selvmord”, der sosiolog Kari Dyregrov har vært prosjektleder og
”Omsorg for etterlatte etter krybbedød og barneulykker”, der psykolog Dag Nordanger har vært prosjektleder. Dr. philos og psykolog Atle
Dyregrov har vært hovedansvarlig for prosjektet.
Prosjektet har undersøkt foreldre og søsken etter selvmord hos unge, krybbedød og barneulykker. Dødsfallene har til felles at de skjer uventet, hos barn og unge og ofte etterlater seg traumatiske inntrykk. Man har kartlagt etterlattes situasjon, deres behov, tilbud og ønsker for støtte, samt hva som eksisterer av offentlige hjelpetilbud. I tillegg er etterlattes mestringsstrategier og støtte fra venner, familie og arbeidskollegaer undersøkt. Foruten et hovedfokus på brukerne (etterlatte), er offentlig hjelp kartlagt via giverne (kommunehelsetjenesten). 321 kommuner og 330 etterlatte besvarte omfattende spørreskjema og 40 familier ble dybdeintervjuet. Det omfattende materialet har utgangspunkt i alle norske familier som mistet barn/unge på nevnte måter i halve 1997 og hele 1998.
Overraskende mange etterlatte (56%) orket å delta i undersøkelsen, motivert fra en opplevd nødvendighet om å sette kriserammedes
vanskelige situasjon på dagsorden. Vel 70% av kommunene besvarte spørreskjema.
Hovedkonklusjonen var at det er svært stor forskjell mellom kommunene i forhold til hjelpetilbudenes omfang og utforming. Dette gjelder for alle tre gruppene dødsfall. Kommunene beskriver likevel hjelpen noe bedre for etterlatte ved krybbedød, enn for de to andre gruppene.
Hovedkonklusjonen på opplysningene fra de etterlatte selv synes entydig. Det ses et klart misforhold mellom de korte, intensive, tidsbegrensede intervensjonene som igangsettes fra det offentlige og behovet for hjelp blant nære etterlatte som rammes ved brå uventet død. Støtte fra sosialt nettverk er viktig og verdsettes stort. Likevel kan støtten forbedres ved økt kunnskap om å støtte, samt påpeking av behovet for at nettverksstøtten varer lenge. Sorggrupper oppleves å være til god hjelp for etterlatte, dersom målsetting, innhold og ledelse er tilstrekkelig vektlagt. Etterlatte forsøker å ta i bruk ulike mestringsstrategier, uten at dette oppleves som tilstrekkelig for de fleste som opplever brå uventet død i familien. Undersøkelsen dokumenterer tydelig at de etterlatte ønsker og trenger offentlig hjelp som de i dag ikke får.
Når en sammenligner kommunenes beskrivelser av omfang og utforming av hjelp til etterlatte, med etterlattes opplevelse av det samme, ses en del tendenser:
Kommunene tror at de gir et noe bedre hjelpetilbud enn etterlatte foreldre og søsken opplever at de mottar
Alle etterlatte-gruppene savner langt mer hjelp enn de får. Særlig poengteres behovet for:
tidlig hjelp
aktiv hjelp (at en tilbys hjelp)
hjelp over tid
mer hjelp til etterlatte søsken
mer hjelp fra psykolog, familierådgivningskontor, o.a.
mer informasjon og råd
Kommunene er ikke tilfreds med hjelpen som ytes
Etterlatte er ikke tilfreds med hjelpen de mottar
Etterlatte er langt mer tilfreds med støtte fra sosialt nettverk enn hjelpen fra det offentlig
Etterlatte har likevel noen råd å gi sosialt nettverk
Spesielt betydningsfull (offentlig)hjelp har vært:
engasjement, empati, fleksibilitet og kontinuitet hos hjelper
gode råd og informasjon
stimulering til egenhjelp
Et viktig og positivt funn sett fra Landsforeningens side er at etterlatte ved krybbedød mottar mest og best hjelp. De mottar tidligere,
hyppigere, og mer langvarig hjelp. Etterlatte ved krybbedød deltar også oftere i sorgrupper og har bedre psykososial helse enn etterlatte
ved selvmord og barneulykker. Hovedforklaringen til dette mener vi ligger i det betydningsfulle arbeidet som Landsforeningen til støtte ved
krybbedød har gjort gjennom 15 år. Foreningens satsning på informasjon og praktisk tilrettelegging av omsorgstiltak, samt forskning på
dødsårsak og omsorg for etterlatte, har båret verdifulle frukter. Likevel, viser undersøkelsen; arbeidet er ikke over.
Det er helt sentralt at kommunene har en handlingsplan for krise- og sorgberedskap ved brå uventete dødsfall i familien. Planene må sikre etterlatte automatisk krisehjelp. Hovedintensjon må være å komme tidlig inn for å forebygge mest mulig, ikke vente til problemer oppstår. Skriftlige rutiner for krisehjelp i kommunene må ivareta at den enkeltes hjelpebehov er unik. Dette må tilstrebes ved kunnskap om kriser, traumer og sorg, og empati og fleksibilitet i utøvelse av hjelpen. Spesielt må hjelpen overfor mindreårige barn og etterlatte med traumatiske etterreaksjoner og komplisert sorg bedres. Her trengs bedre kartlegging for å avdekke spesifikke behov og gi adekvat hjelp. Akutt krisehjelp bør iverksettes systematisk for alle, og langstidsoppfølging, f.eks. ved hjelp av telefonkontakt, rutiniseres. Den ekstreme situasjonen medfører manglende energi og tiltaksevne som forhindrer etterlatte fra å dekke sitt hjelpebehov. Dette må hjelpeapparatet ta konsekvensene av, og kontakte de etterlatte flere ganger over tid, for respektfullt å tilby hjelp.
Selv om det offentlige må ha et hovedansvar for å ivareta etterlatte ved brå uventet død, så må en vokte seg for at dette blir et ekspertansvar. Det må derfor vektlegges en nyansert balanse mellom at mennesket selv har hovedansvaret for sitt eget liv, mens det offentlige hjelpeapparatet har hovedansvaret for mennesker i behov av faglig hjelp.
1. Dyregrov, K, Nordanger, D., & Dyregrov, A. (1998). Omsorg for etterlatte etter selvmord. Kommunestudien. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen. (113 sider)
2. Nordanger, D, Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (1998). Omsorg for etterlatte etter krybbedød og barneulykker. Tilbudet i norske kommuner. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen. (72 sider)
3. Dyregrov, K, Nordanger, D., & Dyregrov, A. (2000). Omsorg for etterlatte ved selvmord. Etterlattestudien. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen. (171 sider)
4. Nordanger, D, Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2000). Omsorg for etterlatte etter krybbedød og barneulykker. Etterlattestudien. Rapport. Senter for Krisepsykologi. (130 sider)
5. Dyregrov, K, Nordanger, D., & Dyregrov, A. (2000). Omsorg for etterlatte ved brå, uventet død. Evaluering av behov, tilbud og tiltak. Rapport. Senter for Krisepsykologi. Bergen. (80 sider)
Alle rapporter kan bestilles ved Senter for Krisepsykologi, Bergen. Pris pr. rapport er kostpris, ekspedisjonsgebyr og porto. Spørsmål angående rapportene kan stiles til Kari Dyregrov, Senter for krisepsykologi, Bergen. E-mail: email@krisepsyk.no
Følgende publikasjoner er utgått fra dette prosjektet:
Filen lagret
30.12.2008