Prosjektleder ved Senter for Krisepsykologi(SfK) er psykolog Unni Heltne og ved SfK er følgende klinikere tilknyttet prosjektet: Magne Raundalen, Arne Blindheim, Marianne Straume, og Elin Hordvik. Unni Heltne arbeider med forskningsdelen av prosjektet i samarbeid med Kari Dyregrov.
Prosjektleder ved Alternativ til Vold(ATV) er Per Øystein Steinsvåg. Ved ATV jobber Ingunn Eriksen og Øyvind Aschjem på heltid i prosjektet. Utenom disse er også klinikerne Didrik Hægeland, Hanne Natland Simonsen og Wenche Tobiassen ved AtV, og de eksterne klinikerne Iselin Sætre og Anita Strand knyttet direkte til prosjektet gjennom klinisk arbeid med barn og mødre i grupper.
Ansvarlig for forskningsdelen av Voldsprosjektet er Unni Heltne.
Se www.atv-stiftelsen.no for mer informasjon.
Ved begge sentrene er det opprettet behandlingstilbud til barn som lever med vold i familien. Det gis klinisk veiledning og rådgivning til de samarbeidende Familievernkontor, Krisesenter og Barnevern. I tillegg samarbeider en med alle de involverte om kompetanseheving, og det er etablert en ”grunnpakke” som omfatter de temaene som samlet utgjør et faglig grunnlag for å arbeide med barn som lever med vold i familien.
Det er behov for å systematisere informasjonen om hva barn som lever i familier med vold har opplevd, og hvordan dette har påvirket dem. Senter for Krisepsykologi har hovedansvaret for forskning i prosjektet, og hovedmålsettingen er å bidra til praksisnær kunnskap om voldsutsatte barn i Norge.
De ni Familievernkontorene i prosjektet er helt sentrale da de har alle omfattende kompetanse i å arbeide med familier. Dette er Familievernkontorene i Tromsø, Bodø, Trondheim, Sandefjord, Oslo (Østensjø), Kristiansand, Stavanger, Bergen (Bjørgvin) og Hamar. Gjennom økt fokus på familievold og barn som lever med vold i familien utvides Familievernkontorenes kompetanse samtidig som behandlingstilbudet til barn og familier der vold er tema, økes. Disse Familievernkontorene er også en naturlig arena for samarbeid mellom de aktørene som bør være involvert for å arbeide med dette temaet; i første rekke Krisesentrene, Barnevernet, Politiets familievoldskoordinatorer og andrelinjetjenesten (BUP).
Krisesentrene har en helt spesiell plass i dette prosjektet. De har omfattende erfaring med å arbeide med voldsutsatte og har vært den viktigste aktøren for å sikre at familievold som samfunnsproblem får økt oppmerksomhet. Svært mange barn bor på Krisesentrene i løpet av ett år, og ved mange krisesenter gis det egne tilbud til barn. For prosjektet er derfor samarbeidet med Krisesentrene grunnleggende.