Barnehjemsprosjektet

Prosjektansvarlig: Dr. philos Atle Dyregrov og psykolog Unni Heltne
Støttet av Barne- og familiedepartementet
 

Målsetting:

Målsettingen er å etablere kunnskap og forståelse for den innvirkning barnehjemsgranskningen i Bergen og mediefokuset rundt denne saken har hatt for de som deltok. Dette for å gi et bedre grunnlag for beslutninger om lignende granskninger andre steder i Norge, og bedre bakgrunn for valg av tiltak som er nødvendige for å hjelpe de berørte personer.
 

Bakgrunn:

Gjennom omfattende medieomtale og dokumentasjon fra enkeltpersoner av det som syntes å være graverende forhold ved flere barnehjem i Bergensområdet på 1950, 1960 og 1970-tallet besluttet Bergen kommune at det skulle gjennomføres en omfattende granskning av situasjonen ved 11 barnehjem i Bergen kommune. Et granskningsutvalg (tre jurister, en sosionom og en psykolog) ble nedsatt 31. oktober 2001 Granskningen ble annonsert gjennom dagspressen (16.februar 2003) hvor tidligere barnehjemsbarn ble oppfordret til å la seg intervjue av granskningsutvalget.

Granskningsutvalget har intervjuet 133 personer og over 90 av dem var tidligere barnehjemsbarn. I tillegg er personer som arbeidet på barnehjemmene, personer tilknyttet barnevernsnemndene og personer som deltok i tilsynsordninger i perioden 1954 til 1980, som granskningen dekket, intervjuet. Granskningsutvalget fremla sin rapport i juni 2003[1], og konkluderte bl.a. med at det hadde vært alvorlige mangler ved den praktiske og følelsesmessige omsorgen, og med at det flere barn hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, noen av svært alvorlig og av dyptgripende og meget krenkende karakter. Siden 1999 har media i Bergen satt fokus på barnehjemmene, og både forut for, under og etter rapportfremleggelsen har situasjonen på barnehjemmene blitt omtalt. Etter hvert som saken vokste i omfang har også sentrale nyhetsmedia som NRK og TV2 samt ukepressen viet saken stor oppmerksomhet. Gjennom den store oppmerksomheten rundt sakene i Bergen har man i mange andre kommuner blitt oppmerksomme på at det kan ha skjedd lignende overgrep og spørsmålet om lokale granskninger andre steder har meldt seg.

For de tidligere barnehjemsbarna i Bergen har medieomtalen og granskningen vært viktig; de har opplevd å bli trodd, de belastninger de har vært påført er blitt anerkjent, og Bergen kommune har tatt et ansvar for at alle som har lidd overlast vil bli økonomisk kompensert. Samtidig har de siste årene med mediedekning og granskning medført en betydelig belastning for mange. For medarbeidere ved Senter for Krisepsykologi, som etter avtale med Bergen Kommune har tilbudt en ”kriseoppfølging” på 10 timer for de som har ønsket det, har det vært åpenbart at mange som i mer eller mindre grad hadde mestret sin livssituasjon frem mot granskningen, psykisk har måttet forholde seg til det som den gang skjedde på en langt mer aktiv og ”vond” måte. Dette har vært svært belastende for mange. I perioden etter at granskningen kom i gang har det også vært flere selvmord blant de tidligere barnehjemsbarna i Bergen, noe som har økt belastningen blant de andre. Dette fordi det er opprettet ulike former for kontakt dem i mellom, hvor de andres skjebne er et viktig samtaletema. Det er ikke mulig å si at granskningen eller medieomtalen har vært en direkte årsak til selvmordene, men det antas at det kan ha vært en medvirkende årsak..

Det er imidlertid hevet over en hver tvil at hele prosessen for mange har vært en belastning og at det er viktig å lære fra erfaringene til de tidligere barnehjemsbarna fra Bergensområdet før eventuelle granskninger foretas andre stedet i landet. Det er dette som er den direkte foranledningen til denne prosjektsøknaden.

I det følgende beskrives en fremgangsmåte for systematisk å innhente erfaringer med granskningen.

Problemstillinger:

Blant de problemstillinger som vil vektlegges er:

• hvordan opplevde de tidligere barnehjemsbarna å møte for granskningsutvalget?
• hvordan opplevde de perioden i forkant og etterkant av dette møtet?
• i hvilken grad har møtet medført at de har begynt å gjennomleve tiden på barnehjemmet uten at de har fått kontroll over disse opplevelsene igjen?
• i hvilken grad hadde eventuelle tanker og reaksjoner allerede blitt igangsatt av medieomtalen av barnehjemmene?
• vurderer de deltagelsen foran granskningsutvalget mest positivt eller mest negativt?
• har de erfaringer eller råd de vil gi til andre kommuner hvor tilsvarende granskning er på tale?
   

Metodisk fremgangsmåte

Utvalgskriterier:

• tidligere barnehjemsbarn som enten har møtt for granskningsutvalget (både intervju og spørreskjema)
• andre barnehjemsbarn fra den aktuelle perioden som har meldt seg til Bergen kommunes nemnd for disse sakene

Alle aktuelle tidligere barnehjemsbarn som tilfredsstiller utvalgskriteriene får tilsendt spørreskjema. Femten personer velges ut for dybdeintervju etter å ha gitt skriftlig samtykke.

Filen lagret 30.12.2008
 

tilbake