PROSJEKTAKTIVITETER VED SORGSENTERET

1. Komplisert sorg hos barn

Dette prosjektet ledes av Atle Dyregrov.

En ny sorgdiagnose for voksne, kalt forlenget sorg, er foreslått inkludert i diagnosesystemene DSM-V og ICD-10. Tilsvarende diagnosekriterier for forlenget sorg eller andre typer kompliserte sorgreaksjoner er ikke blitt utviklet for barn. Vi vil samle den mest sentrale litteraturen som er skrevet om kompliserte sorgreaksjoner hos barn. En gjennomgang av denne litteraturen vil munne ut i en artikkel som problematiserer komplisert sorg. Deretter vil vi kontakte sentrale forskere og klinikere over hele verden som arbeider med barn i sorg. Disse vil bli bedt om å fylle ut spørreskjema omkring deres forskning/kliniske erfaring med komplisert sorg hos barn. Basert på en systematisk gjennomgang av dette materialet vil vi kunne sette opp en nærmere bestemmelse av komplisert sorg hos barn, eventuelt med forslag til diagnostiske kategorier.

Et første utkast til et bokkapittel ” Complicated grief among children” til boken Complicated Grief: Scientific Foundations for Health Care Professionals som redigeres av Margaret Stroebe, Henk Schut, Paul Boelen, & Jan van den Bout (Eds.) er utarbeidet. Dette faller meget godt sammen med ønsket om å nå ut til et bredt faglig publikum på dette området. Det kan nevnes at hennes tidligere bøker, bl.a. Handbook of Bereavement Research and Practice, er blant det ypperste på sorgområdet. Her har det inngått en omfattende litteraturstudie som er inkorporert i kapittelet som bl.a. munner ut i et forslag om inndeling i ulike typer komplisert sorg. To fokusgruppeintervju, et med danske psykologer ved Løvehjerte, og et med britiske og norske, er gjennomført som grunnlag for dette arbeidet.

I november møtes vi med Margaret Stroebe og Henrik Schut fra det fremste sorgforskningsmiljøet i Europa for å diskutere hvordan vi sammen kan sikre en best mulig prosess i arbeidet med bestemmelsen av hva som skal regnes som komplisert sorg hos barn.

Parallelt med arbeidet med det engelske bokkapitlet er det skrevet en artikkel for tidsskriftet Impuls (Universitetet i Oslo) om komplisert sorg hos barn.

2. Sorg og skole
Dette prosjektet ledes av Atle Dyregrov i samarbeid med Thormod Idsøe og Kari Dyregrov.

Det samarbeides med to forskningsgrupper ved universiteter i Norge.

a. Den ene er ved Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Dette er et av de sterkeste forskningsmiljøene innen skole i Norge, bl.a. har de utviklet et av antimobbingsprogrammene som er i bruk i Norge og internasjonalt. Dr. psychol Thormod Idsøe inngår nå i en 20 % stilling ved Sorgsenteret. Det er utarbeidet et spørreskjema som skal gå til lærere i Hordaland fylke Spørreskjema har med spørsmål fra et skjema som ble nyttet i Hellas for å se på noen av de samme aspekter. Det gir mulighet for sammenligning med deres resultater.

Omar Mekki, tidligere rektor, har allerede beredt grunnen for denne undersøkelsen blant skoleledere. I tillegg har han tilrettelagt for fokusgruppeintervju som Kari Dyregrov vil gjøre med rektorer og lærere i løpet av høsten 2010. Også helsesøstre vil bli intervjuet.

b. Sammen med professor Tim Brennen og professor Francisco Pons ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo vil se på kognitive og emosjonelle faktorer som kan påvirke læring via oppmerksomhet og hukommelse. Her har vi ferdigstilt en rekke ulike tester og spørreskjema som vil bli oversatt til dansk. Datainnsamling vil skje fra 50 danske ungdommer som har mistet foreldre og 50 i en kontrollgruppe. Studien kombinerer både et utviklingsmessig og et kognitivt aspekt.

Rekruttering av 50 barn som har mistet foreldre og 50 matchede kontroller vil by på utfordringer. Vi har fått lovnad fra Kræftens bekjempelse om hjelp. De har svært mange unge som inngår i sorggrupper. Selv om data samles inn i Danmark er en søknad til den Regionale komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk nødvendig. Det er trolig at datainnsamling først blir i løpet av vinter/vår 2011. I dette prosjektet vil vi også satse på å få karakterdata

c. Delprosjektene over er tenkt å resultere i et veiledningshefte til lærere om håndtering av sørgende barn. Som grunnlag for dette vil også tidligere innsamlede data fra etterlatte barn inngå.

3. Instrumentutvikling

Dette prosjektet ledes av Atle Dyregrov.

Her inngår videre kvalitetssikring av instrumenter til bruk i ulike studier. Oversettelse av Hogan Sibling Inventory of Bereavement (Short version) er sluttført; og spørreskjemaet Prolonged Grief Inventory (PG-13) er oversatt og tilgjengelig. En artikkel om Traumatic Grief Inventory for Children er under utarbeidelse og flere arbeider omkring Impact of Events Scale for Children er planlagt sammen med Thormod Idsøe og forsker Brit Opedal ved Folkehelseinstituttet.

4. Sorggrupper i Norge

Dette prosjektet ledes av Kari Dyregrov.

Dette prosjektet kartlegger omfang, innhold og tilfredshet med sorggruppeaktivitet ved dødsfall i Norge, med mål om å optimalisere denne type hjelptiltak To informantgrupper inngår i studien; gruppeledere og gruppedeltakere. Dette prosjektet går som planlagt, spørreskjemadata fra gruppedeltakere er samlet inn og under bearbeidelse, mens innsamling av spørreskjema og kvalitative fokusgruppeintervju av sorggruppedeltakere pågår.

5. Barn som pårørende ved kreft

Dette prosjektet ledes av Kari Dyregrov.

SfK’s toårige prosjekt ”Barn som pårørende ved kreft” i samarbeid med den norske Kreftforeningen ble avsluttet 31.05.2010. Prosjektet har samlet inn både kvalitative og kvantitative data på fem undergrupper av informanter; Syke/pårørende/etterlatte voksne + pårørende/etterlatte barn og unge. Dette prosjektet videreføres og utvides i Sorgsenteret, og ferdigstilles her. Rapport er under utarbeidelse og faglige artikler vil skrives.

6. Ritualdeltagelse

Dette prosjektet ledes av sosialantropologen Gunn Helen Søfting.

Dette prosjektet vil kartlegge ulike aspekter ved barns deltagelse i ritualer, både historisk og i vår tid. Kvalitative intervjuer vil gi en bedre forståelse for hvordan foreldres beslutninger om å inkludere barn treffes, samtidig som fokusgruppeintervju med begravelsesbyråagenter vil gi informasjon om deres vurderinger omkring barns deltagelse. Her søkes den Regionale komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk om godkjennelse. Kvantitative data vil også samles inn under prosjekt 8.

7. Dødsstedsundersøkelse

Dette prosjektet ledes av Unni Heltne.

SfK er av Nasjonalt folkehelseinstitutt blitt bedt om å evaluere såkalte dødstedsundersøkelser i Norge, hvor et barn under tre år dør plutselig i hjemmet. Her vil vi kunne utlede hva som er god/mindre god hjelp i en akuttfase for familien. Dette prosjektet ledes av psykolog Unni Heltne.. Prosjektet avventer oppstart ved Rikshospitalet i Oslo, men godkjennelse foreligger fra Forskningsetisk komité. Selv om prosjektet ikke finansieres via Egmont-midler, er det naturlig å ta det inn som del av Sorgsenteret. Intervju med helsepersonell utføres i høst, mens annen datainnsamling vil foregå i 5 år fremover.

8. Dødsbudskap
Dette prosjektet ledes av Unni Heltne og Atle Dyregrov.

I dette prosjektet ønsker vi å få en bedre forståelse for etterlattes opplevelser av det å motta et dødsbudskap ved plutselige dødsfall. Her finnes det svært liten forskningsdokumentasjon. Psykolog Unni Heltne og psykolog Atle Dyregrov har ansvar for dette prosjektet. Det er utarbeidet en prosjektbeskrivelse som nå tas videre til Regionale komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk for godkjenning. Rekruttering vil bli Akilles-senen i dette prosjektet. Vi regner ikke med at det vil være problemer med å skaffe familier til dybdeintervjuer, men vi ønsker å nå ut til en totalpopulasjon av de som har opplevd plutselige dødsfall over en bestemt periode og da vil vi trenge tilgang via politiets arkiver (STRASAK). Dette tar lang tid, sist vi gjorde dette tok det et år, så hoveddel av undersøkelse vil først finne sted antakeligvis neste høst. Vi har gjennomført en rekke kurs i praktisk formidling av dødsbudskap. Her har vi sammenstilt informasjon fra 120 evalueringer av kurset – og et førsteutkast for en artikkel er utarbeidet.

9. Tidlig intervensjon (etter dødsfall og andre kritiske hendelser)

Dette prosjektet ledes av Atle Dyregrov.

Det har kommet mye forskning de seneste årene som har stor betydning for hvordan umiddelbar hjelp gis etter dødsfall og andre kritiske hendelser. Uten å initiere et eget prosjekt på dette, har Atle Dyregrov gjennomgått implikasjonene av denne forskningen for intervensjon og laget et første utkast til en faglig artikkel for internasjonal publisering. Det danske Månedsskrift for Praktisk Lægegerning har bedt om en artikkel omkring samme emne og den internasjonale artikkel vil komme i en kortform på dansk.

PROSJEKT DELVIS I GANG

10. Forskning på klinisk praksis

Dette prosjektet ledes av Atle Dyregrov.

I sorgsenteret har vi en unik sammenstilling mellom forskning og klinisk praksis. Dette ønsker vi å utnytte på best mulig måte. Vi vil gjennomføre systematisk kartlegging med standardiserte spørreskjema (se prosjekt 4) med alle våre sorgklienter. Vi håper å få til et samarbeid med Løvehjerte/Unge og sorg i Danmark slik at de kan gjennomføre samme type kartlegging av sine klienter. I første omgang håper vi å kunne benytte dette datamaterialet til å generere forskningshypoteser for det videre arbeidet. På sikt håper vi å kunne studere effekten av behandling ved hjelp av såkalt single-case research design. Senter for Krisepsykologi har erfaring med planlegging og gjennomføring av et slikt forskningsprosjekt og vi håper å kunne trekk veksler på erfaringene herfra. Før vi kan gå i gang med dette arbeidet må vi imidlertid jobbe frem en spesifikk behandlingstilnærming med tilhørende manual for behandling. Dette vil være et relativt tidkrevende arbeid. Det er derfor ikke realistisk å kunne starte forskning på effekt av behandling i inneværende år.